I 2013 ble korrupsjonsskandalen ”Cashgate” avslørt i Malawi. Skandalen involverte flere profilerte politikere og parlamentsmedlemmer. President Joyce Banda og regjeringspartiet ble heller ikke skånet for mistanker, og mange malawiere krevde Bandas avgang som følge av hennes håndtering og mulige involvering i skandalen. Korrupsjonsskandalen førte til mistillit til malawiske myndigheter og administrasjon blant landets bistandsgivere. Flere betydningsfulle donorer, deriblant Norge, bestemte seg for å trekke budsjettstøtten og heller kanalisere bistanden på andre måter.
Dette fikk åpenbare konsekvenser for et land som i 2011 finansierte omtrent 40 prosent av statsbudsjettet med bistandsmidler. Presidentvalget i 2014 resulterte i et regjeringsskifte, hvor tidligere president Bingu wa Mutharikas bror, Peter Arthur Mutharika, overtok makten. Valget var ikke uten komplikasjoner, og Joyce Banda hevdet lenge at valget var preget av uregelmessigheter og uredeligheter. Likevel aksepterte hun nederlaget, og Mutharika ble innsatt som president 31. mai 2014.
En av Mutharikas politiske fanesaker har vært å rydde opp etter Cashgate og gjenopprette tilliten blant donorene. Mange har spekulert på om Mutharikas løfte om forfølging av skyldige i Cashgate-skandalen er årsaken til at Joyce Banda fremdeles ikke har returnert til Malawi etter at hun forlot landet like etter valgnederlaget. Oppfølgingen av Cashgate har generelt sett vært god: Nærmere 70 personer er blitt tiltalt og flere personer dømt. Likevel har de fleste bilaterale donorene nølt med å gjenoppta budsjettstøtten i påvente av at regjeringen gjennomfører de nødvendige reformene for å bedre budsjettdisiplin og økonomisk styring.
Vekst med utfordringer
Verdensbanken lanserte i 2015 en rapport som slo fast at flommen som rammet Malawi i januar og februar samme år, trolig ikke vil påvirke veksten i BNP nevneverdig fordi de tradisjonelle eksportvarene som tobakk, kaffe og te ikke ble rammet. Det er likevel flere faktorer som hindrer økonomisk vekst i landet, som regjeringen må ta tak i dersom de ønsker å sikre makroøkonomisk stabilitet og fremtidig vekst. Ifølge rapporten må budsjettunderskuddet reduseres, utenlandslån begrenses og en rekke subsidieprogram reformeres dersom landet skal håndtere de økonomiske utfordringene.
I januar 2015 havnet Malawi på den mindre glamorøse førsteplassen over verdens fattigste land målt i BNP per innbygger, ifølge data fra Verdensbanken. I likhet med tidligere år, havnet Malawi på 174. plass på FNs Human Development Index (HDI). Utviklingen foregår svært langsomt på en rekke områder. Eksempelvis viser en Tusenårsmål-rapport fra 2014 at Malawi ikke er i nærheten av å nå fattigdomsmålet for 2015, som innebar å redusere andelen som lever for under 1 USD dagen til 27 prosent av befolkningen. Til tross for at andelen er noe redusert, har prosessen gått sakte, og fremdeles lever 48,8 prosent av malawierne under FNs fattigdomsgrense. Enda mer sjokkerende er det at andelen ekstremfattige har økt, fra 23,6 prosent i 2000 til 25,7 prosent i 2015. Rapporten hevder at myndighetene sliter med å gjennomføre en rekke nødvendige tiltak for å utrydde fattigdom og sult som følge av blant annet analfabetisme og manglende økonomisk infrastruktur i rurale områder. Disse forholdene gjør det vanskelig å ta i bruk nye metoder og teknologier for å øke produktiviteten i jordbruket og dyrke høyverdiavlinger (cash crops), som vil begrense evnen til å drive økonomisk aktivitet og verdiskaping.
President Mutharika har ved flere anledninger uttrykt hvor avgjørende donormidler er for å sørge for positiv økonomisk utvikling og for å unngå at statskassen går tom for midler. Gleden var derfor stor da Det internasjonale pengefondet (IMF) varslet at de ønsket å gjenoppta bistanden til Malawi med USD 18,1 millioner. Finansminister Goodall Gondwe har også uttrykt forventning om at Afrikabanken, så vel som EU og Verdensbanken, vil gjenoppta budsjettstøtten i løpet av 2015-2016. Tidlig i januar 2016 informerte ambassadør Kikkan Haugen at Norge ikke vil gjenoppta generell budsjett støtte til Malawi.
Malawi er sterkt avhengig av jordbruk og forutsigbare værforhold for planting og høsting og derfor svært sårbart for klimaendringer. Dette ble tydelig da Malawi i januar 2015 opplevde uvanlig kraftige nedbørsmengder og flom i 15 av landets distrikter. De ekstreme vannmassene førte til tap av liv, internt fordrevne og store materielle skader. Nedbørsmengdene skylte også vekk mye av årets maisavlinger. Den påfølgende tørken har gjort det vanskelig å plante nye avlinger. Dette har fått betydelige konsekvenser for matsikkerheten, og FN har anslått at så mange som 3 millioner malawiere vil bli rammet av matkrise i tiden fremover. Situasjonen vil by på nye utfordringer for en nokså økonomisk begrenset regjering, og presidentens oppfølging av denne situasjonen vil bli avgjørende.
Trass i økonomiske og klimamessige utfordringer høster regjeringen ros på flere områder. I februar 2015 lanserte president Mutharika en plan for reform av offentlig sektor som inneholdt en rekke anbefalinger som, dersom de blir implementert, vil sørge for effektivisering. Han uttrykte et ønske om og behov for forandringer. Han skal ha referert til offentlig sektor som oljen som får maskineriet til å gå, men som likevel må byttes ut jevnlig dersom maskineriet skal gå knirkefritt. For å møte noen av utfordringene Malawi står ovenfor, har Presidenten allerede iverksatt kutt i offentlige utgifter ved blant annet å begrense ministernes innenlandsreiser til åtte i måneden og utenlandsreiser til seks i året.
Sosiale forhold
Tidligere i år tok Malawi et betydelig skritt i riktig retning da en ekteskapslov ble vedtatt i parlamentet. Denne loven fastsetter minstealder for ekteskapsinngåelse til 18 år, som styrker kvinners rettigheter og er et viktig juridisk grep for å forhindre barneekteskap. Loven vil trolig også ha en indirekte positiv effekt på jenters skolegang, ved at de ikke lenger kan giftes bort i tidlig alder, hvilket kan resultere i at jenter blir lenger i skolen. Loven er riktignok ikke fullkommen: Blant annet er polygami fremdeles tillatt ved visse typer ekteskapsinngåelser. Likevel signaliserer loven at regjeringen er mer opptatt av kvinners rettigheter og likestilling enn tidligere regjeringer. Ifølge Bistandsaktuelt skal Malawis sosialminister ha opphevet så mange som 600 000 barneekteskap i løpet av 2015, og de fleste av disse barna skal ha returnert til skolebenken.