Da fristen for FNs Tusenårsmål gikk ut i 2015, kunne Kenya vise til store fremskritt innenfor helse, utdanning og likestilling. Likevel var det flere viktige mål som ikke ble nådd. Fattigdomsraten har holdt seg nærmest stabil siden 2000, og det er høy befolkningsvekst, dårlig infrastruktur og mangel på sikkerhet. Mange utfordringer gjenstår også innenfor helsesektoren, særlig grunnet mangel på ressurser, underbemanning, i tillegg til kulturelle praksiser og barrierer mot å oppsøke helsetjenester. Det er store sprik i utdanningskvaliteten, som er generelt sett dårligere i distriktene enn i storbyene. Håpet er at større fremskritt skal gjøres i årene som kommer, i tråd med FNs Bærekraftsmål (SDGs).
På den lyse siden er mødre- og barnedødeligheten redusert, blant annet som følge av utstrakte vaksineringsprogram og at regjeringen i 2013 gjorde det gratis å føde på offentlige sykehus. Når det gjelder skolegang har Kenya kommet langt på veien mot målet om å sikre grunnskoleutdanning for alle, etter at de i 2003 innførte obligatorisk og gratis skolegang på offentlige grunnskoler. Kvinner får også stadig mer innpass i politikken og det offentlige embetsverket og økt tilgang til høyere utdannelse.
At fattigdomsproblemet fortsatt er utstrakt skyldes en kombinasjon av hyppigere og forverrede tørkeperioder som reduserer matproduksjon og øker matvareprisene, dårlig infrastruktur og høy befolkningsvekst. Omtrent 25 prosent av Kenyas 45 millioner innbyggere bor i byer, og urbaniseringen går fort. Slummen Kibera utenfor Nairobi regnes for å være Afrikas største urbane slum – og verdens tredje største. Demografisk sett er Kenya en ung befolkning; godt over halvparten av befolkningen er under 24 år. Arbeidsledigheten blant unge er også svært høy – nærmere 70 prosent. De fleste arbeider derfor innenfor uformell sektor, hvor de har få rettigheter og lite stabilitet. Et stort flertall av befolkningen lever av jordbruk, mens husdyrhold dominerer i de tørre områdene. Uforutsigbart klima og hyppigere ekstremvær, som flom og tørke, truer derfor inntektsgrunnlaget i økende grad.
Politisk situasjon
Den sittende regjeringen i Kenya, også kalt Jubilee-koalisjonen, ledes av president Uhuru Kenyatta, sønn av landets første president Jomo Kenyatta, og visepresident William Ruto. Kenyatta representerer partiet Den nasjonale alliansen (TNA), mens visepresidenten representerer Det forente republikanske parti (URP). Regjeringen har hittil lagt stor vekt på industrialisering og økonomisk framgang. Uhuru Kenyatta var imidlertid lite populær i det internasjonale samfunn før han ble valgt til president ved valget i 2013, og USA varslet da mulige økonomiske sanksjoner mot landet om han kom til makten. Bakgrunnen for dette var anklager om at Kenyatta hadde hatt en sentral rolle i de voldelige opptøyene etter valget i 2007, hvor rundt 1200 mennesker ble drept og nærmere en halv million drevet på flukt. Kenyatta ble tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten og stilt for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag, men ble våren 2015 frikjent grunnet manglende bevis. Sommeren 2015 besøkte president Barack Obama Kenya for første gang som statsoverhode, noe som mange mente markerte en forbedring i forholdet mellom USA og Kenya, selv om Obama rettet pekefingeren mot menneskerettighetsbrudd, korrupsjon, kjønnsdiskriminering og kriminalisering av homofili.
Økonomisk situasjon
Kenya rangeres på plass 139 av 168 land i verden på Transparency International’s korrupsjonsindeks. Deres tall indikerer at korrupsjonen brer om seg i økende grad, noe som gjenspeiles i en rekke andre undersøkelser og uttalelser fra kenyanere selv.
I 2012 ble det for første gang oppdaget olje på kenyansk jord, mens det i 2013 ble oppdaget gass utenfor kysten. Kommersielle utvinning av olje og gass forventes å kunne gjennomføres i 2016.
Kenya er et foregangsland når det gjelder bruken av mobiltelefon som betalingsmiddel. M-Pesa systemet, som lar deg sende og motta penger over mobiltelefonen, ble lansert i Kenya i 2007 av Vodafone for Vodacom og Safaricom, landets to største mobilnettverksleverandører. I 2014 ble det sagt å være 26 millioner individuelle brukere av M-Pesa i Kenya, og antall mobilbetalingstransaksjoner ble målt til hele 86 millioner. IKT-revolusjonen har på mange måter endret det kenyanske samfunn, og gitt nye muligheter for handel og pengeoverføringer blant også de fattige.
Terror og usikkerhet
Den 2. april 2015 opplevde Kenya den blodigste terroraksjonen i landet siden angrepet på den amerikanske ambassaden i Nairobi i 1998. 147 mennesker ble drept i massakren på Garissa University College. Al-Shabaab har påtatt seg skylden for dette og en rekke tidligere angrep på kenyansk jord, inkludert angrepet på Westgate handlesenter i 2013. Al-Shabaab har erklært en ”lang og grusom krig mot Kenya”, som hevn for deres deltakelse i den Afrikanske Unions fredsopprettende styrke AMISOM i Somalia siden 2011.
Etter terroraksjonen i Garissa startet myndighetene å bygge en mur langs deler av grensen mellom Somalia og Kenya, i et forsøk på å stanse innførsel av våpen og redusere sikkerhetstrusselen mot Kenya. I april 2015 gav også Visepresident Ruto FN en tidsfrist på tre måneder for å stenge flyktningeleirene i Dadaab øst i Kenya, som huser nærmere 400 000 flyktninger fra Somalia. Noen av familiene i Dadaab har bodd der i over 20 år, og FN mener disse flyktningene ikke kan returnere trygt til sine hjem. Kravet fra Ruto ble imidlertid møtt med sterke protester, og det ble i mai 2015 trukket tilbake. Befolkningen i Dadaab får dermed bli boende på ubestemt tid.
Terrorangrepene i Kenya har rammet turistnæringen hardt, og tall fra Verdensbanken viser at inntekter fra hotell- og restaurantbransjen har sunket med nærmere 30 prosent siden 2012.
’Visjon 2030’
Tidligere president Mwai Kibaki lanserte i juni 2008 det nasjonale utviklingsprogrammet ’Visjon 2030’. Programmet skal bidra til sosial, økonomisk og politisk utvikling og sikre at Kenya blir et middel-inntektsland innen 2030. Hvorvidt prosjektene under ’Visjon 2030’ vil føre til sosial og økonomisk framgang for den jevne kenyaner, gjenstår å se.