Afrika.no Meny
Leserinnlegg

Fengslet i Burundi: Hvem står opp for de som er tvunget til stillhet?

Se for deg at jeg skulle blitt fengslet for å skrive dette leserinnlegget. Dette er realiteten for aktivister i Burundi.

Det er snart jul og gatene er fylt med julepynt og ivrige mennesker som handler julegaver. På tross av koronapandemien, kan man føle at julestemningen bygger seg opp og at året er nær sin ende. Men tankene mine går ofte til de som ikke kan kjenne på den roen julen kan bringe. Tankene mine går til menneskene i Burundi.

I Burundi, Afrikas fattigste land, vil du aldri kunne føle deg trygg hvis du mener noe annet enn de som styrer landet. Du kan aldri diskutere politikk på åpen gate for da risikerer du å bli truet på livet av myndighetene. Landet og dets politiske makt preges fortsatt av stor polarisering mellom folkestammene Hutuer og Tutsier. Dette har ført til store sosiale utfordringer. Etter undersøkelser gjort av FN in 2018 ble det tydeliggjort at seksuell vold er en av disse sosiale utfordringene. Majoriteten av de rapporterte voldshendelsene var fra individer i landlige områder. Og overgriperne, de var statsaktører. Individer som jobber for myndighetene brukte altså seksuell vold i form av voldtekt og gjengvoldtekt for å straffe menneskerettighetsforkjemperne for deres politiske holdninger.

Kvinners rettigheter har også blitt svekket betraktelig etter det ble gjort forsøk på å lage en ny grunnlov. Mange ble drept under angrep fra myndighetene og istedenfor reformasjon av grunnloven, har dette hatt en slags motsatt effekt: I dag har ikke kvinner lov til å dra til hverken til markeder eller barer uten at de er i følge med sin ektemann.

Menneskerettighetsaktivisten Germain Rukuki utfordret myndighetene til å innføre bedre menneskerettslige forhold gjennom den lokale organisasjonen Action by Christians for the Abolition of Torture. Den 1. august 2017 ble Germain siktet for å true statens sikkerhet og for opprør. I tiltalepunktene ingkk blant annet beskyldning om drap og ødeleggelse av offentlige og private bygg. Han ble dømt for flere av tiltalepunktene, men ikke drap eller ødeleggelse av offentlige og private bygg. Han ble pågrepet av politiet i sitt eget hjem, den gravide konen hans og deres to barn måtte rømme. Hele livet til Rukuki ble snudd på hodet i løpet av få timer, og hans liv vil aldri bli det samme igjen. I Norge er vi vant til å kunne ytre våre meninger. Vi kan kritisere myndighetene og makthavere uten at vi havner i fengsel.

Som samfunnsaktivist vil jeg aldri slutte å heve stemmen min når urett skjer i verden. Hadde jeg levd i Burundi så ville jeg trolig opplevd samme skjebne som Rukuki. Derfor finner jeg det høyst nødvendig og viktig å stå opp for de som er tvunget til stillhet! Se for deg at jeg skulle blitt fengslet for å skrive dette leserinnlegget. Dette er realiteten individer som bor andre steder i verden møter. Vi som bor i Norge har muligheten til å leve fritt og delta i avgjørelser og bestemmelser om hvordan vi som et fellesskap mener at vårt land bør styres og ferdes. Som kvinne i Burundi har du ikke rett til fri ferdsel en gang. Jeg tror ikke egentlig vi som bor i Norge forstår hva dette betyr i praktisk betydning. For det kan være vanskelig å erkjenne en frihet vi aldri har måttet være foruten.

Vi lever i en globalisert verden som har utviklet seg slik at vi kan holde oss oppdatert på ting som skjer andre steder. Amnesty International ønsker å belyse enkeltsaker, ikke bare slik at vi kan erkjenne privilegiene vi har ved å bo der vi bor, men også for å engasjere andre til å være med på å gjøre en forskjell. Germain trenger vår hjelp i kampen mot de burundiske myndighetene som ikke opprettholder de grunnleggende menneskerettighetene som gir oss retten til å uttale oss. Germains historie er en av enkeltsakene presentert i vår aktuelle kampanje “Skriv for liv”. Vi ønsker å sende julekort for å vise vår solidaritet og ikke minst for å fortelle han at det er mange der ute som kjemper hans sak, støtter han og jobber for hans løslatelse . Vi ønsker å fortelle myndighetene at Germain bør løslates umiddelbart og uten betingelser. Det er ikke og det skal ikke være kriminelt å kjempe for menneskerettighetene.
Komera Turikumwe! Stay strong, we are together!


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: rahwa@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Emner

Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Siste oppdatering av bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2021. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.