Afrika.no Meny

Landprofil 2012-2013

Zimbabwe

Zimbabwe hadde relativt sterk økonomisk vekst og et høyt investeringsnivå i 2009 og 2010, men dette ble betydelig redusert fra slutten av 2011. Den kontroversielle politikken til Saviour Kasukuwere, minister blant annet for såkalt indigenisering, har ført til bekymring for sikkerheten for investeringer i landet. Kasukuwere, som representerer president Robert Mugabes parti ZANU-PF (Zimbabwe African National Union – Patriotic Front), har også blitt kritisert av de to andre partiene i samlingsregjeringen.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Zimbabwes samlingsregjering bestående av alle tre parlamentariske partier i landet fjernet zimbabwiske dollar som valuta og innførte et system med flere valutaer, hovedsakelig amerikanske dollar og sørafrikanske rand, umiddelbart etter innsettelsen i februar 2009. Dette førte til en umiddelbar bedring av landets økonomiske situasjon, spesielt med tanke på den galopperende inflasjonen, som da ble målt i milliarder prosent. Men fra slutten av 2011 er denne utviklingen hemmet av den såkalte indigeniseringspolitikken, hvor større enheter i næringslivet blir utsatt for noe av den samme typen regelrett tyveri fra ledende politikere og militære som en tidligere så i forbindelse med landreformprogrammet, da hvite farmere ble tvunget til å forlate gårdene sine.

Robert Mugabe er stadig president i Zimbabwe, på tross av at han tapte presidentvalget i 2008. I april 2012 feiret han 32 år som statsleder. Valgene, særlig de i 2000, 2002 og 2008, har vært svært omdiskutert, fordi bruken av vold har vært ekstrem.

Siden dannelsen av opposisjonspartiet MDC (Movement for Democratic Change) i september 1999 mener de fleste observatører at Mugabes ZANU-PF har vært det nest største partiet, også etter at MDC ble splittet i to i oktober 2005. I valgene i mars 2008 ble dette så opplagt at det var umulig for valgkommisjonen å kunngjøre noe annet enn en seier for opposisjonen. Den delen av MDC som ledes av statsminister Morgan Tsvangirai (MDC-T) ble det største partiet i nasjonalforsamlingen.

Tsvangirai fikk også flere stemmer enn Mugabe i presidentvalget, i følge valgkommisjonen dog ikke rent flertall. I andre valgrunde, etter en voldsorgie utløst av ZANU-PF og hæren, trakk Tsvangirai seg før valgdagen, etter at over 200 mennesker var blitt drept. Det internasjonale samfunn, inkludert den regionale Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika (SADC) presset deretter fram forhandlinger, som førte til en SADC-garantert avtale som resulterte i dagens samlingsregjering. Planen var at en ny grunnlov skulle utformes i løpet av to år, noe som igjen skulle berede grunnen for et fritt og rettferdig valg. Denne prosessen har tatt mye lengre tid og utkast til ny grunnlov ble først presentert til en grunnlovskonferanse i oktober 2012. Denne konferansen godkjente hovedtrekkene av grunnlovsforslaget og en regner med at en folkeavstemming vil finne sted tidlig i 2013. Dersom dette skjer regner en med valg innen slutten av nasjonalforsamlingens mandatperiode som utgår i juni 2013.

Mineralfunn og sterk økonomisk vekst
Zimbabwes økonomi har gått fra å være en av det sørlige Afrikas største i 1998 til å bli en av de minste i 2009. Jordbruk, gruvedrift og turistnæring er de viktigste næringsveiene. Et jordreformprogram som blant annet ble brukt til å premiere ZANU-PFs og hærens ledere la landbruket i grus fra 2000. Turismen og gruvedriften er sterkt redusert som følge av det økonomiske kaoset og den politiske uroen. Men begge disse sektorene har begynt å snu en lang negativ trend etter at samlingsregjeringen kom til makten og den zimbabwiske dollaren ble fjernet. Særlig innen gruvedrift har det vært sterk vekst, med store funn av platina, diamanter, gull og andre mineraler. Disse funnene har ført til store investeringer, og bidratt til en vekstrate i økonomien som nærmer seg 10 prosent.

Men dette har ikke vært uten utfordringer. Særlig forholdene rundt diamantfunnene i Chiadzwa i Manicaland har vært problematiske. Det hevdes at inntektene herfra har gått til å styrke ledere i militæret og ZANU-PF mer enn til å styrke landets økonomi. Eksport av disse diamantene ble stanset fra november 2009 av Kimberley-prosessen (KPSC), et internasjonalt organ som jobber for å hindre salg av blod-diamanter. Dette forbudet ble opphevet med visse restriksjoner på KPSCs årsmøte i november 2011, et møte lokale og internasjonale sivile samfunnsaktører boikottet.

Indigeniseringsloven
Loven om såkalt indigenisering, som nå skaper usikkerhet for internasjonale investorer, ble vedtatt før samlingsregjeringen kom til makten. Målet med loven var at Zimbabwes resurser må kontrolleres av den opprinnelige svarte befolkningen. Kasukuwere begynte i 2010 med noen gruveselskaper og andre store internasjonale selskaper. Her må minst 51 prosent av aksjene eies av svarte zimbabwere. I begynnelsen av 2012 tok han et liknende initiativ når det gjaldt bankene. Statsminister Tsvangirais parti og det mindre MDC partiet ledet av Welshman Ncube mener disse tiltakene gjennomføres uten støtte fra regjeringen og at de derfor er ugyldige. Konflikten har svekket tiltroen til regjeringens uttalte ønske om å ha internasjonale investorer i landet, og flere internasjonale investorer har redusert eller utsatt sine investeringer.


Zimbabwe var ved frigjøringen et av de mest utviklede land i Afrika, og i det første tiåret utviklet landet seg videre. Utdanningsnivået i Zimbabwe var ved århundreskiftet det høyeste i Afrika, og helsevesenet et av de beste. Dette har endret seg dramatisk, til en situasjon hvor Zimbabwe raser mot sisteplassen på globale oversikter over sosiale forhold.

Samlingsregjeringen har ført til en viss bedring. Sultkrise og kolera, som preget landet i 2008, er under kontroll. Sykehus og skoler, som for det meste ble stengt i perioden 2002-2009, er åpnet, selv om skolepenger og høye egenandeler gjør tilgangen vanskelig for mange.

Politisk undertrykking fortsetter
Det mest skuffende med samlingsregjeringen er dens handlingslammelse med tanke på politiske endringer, særlig at en ikke har fjernet lovene som begrenser menneskerettigheter og demokrati. Det er også skuffende at politiet og hæren er like ZANU-styrte, og angrep på MDC-tilhengere og aktivister i fagbevegelse og sivilt samfunn finner sted som før.

Situasjonen når det gjelder menneskerettigheter var kritisk helt fra frigjøringen i 1980. Hovedopposisjonspartiet i de første valgene, ZAPU, ble tvunget til å slå seg sammen med ZANU-PF etter et folkemord mot Ndebelefolket sør i landet, hvor ZAPU hentet det meste av sin støtte. Det er påstått at det i perioden 1982-87 ble drept opp mot 20 000 ndebeler.

Det neste valget, trolig i midten av 2013, vil være avgjørende, dersom samlingsregjeringen klarer å legge forholdene til rette for et fritt valg. Det er imidlertid sterk frykt for at en vil se økt undertrykking og vold i perioden fram mot valget. I mars 2011 kom SADC med nye og tydelige krav om framgang i de politiske endringene i landet som de tre regjeringspartiene har forpliktet seg til. Denne kritikken er siden gjentatt, og mange i Zimbabwe håper at SADC vil forhindre at en voldsorgie finner sted ved neste valg.


Andre landprofiler:
2010-2011, 2008-2009, 2006-2007, 2002-2003, 2000-2001
Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe