Afrika.no Meny

Landprofil 2014-2015

Uganda

I 2012 ble Uganda kåret av Lonely Planet til klodens beste turistmål. Ved siden av vakker natur, vennlig befolkning og et unikt dyreliv, forteller kåringen også om målrettet sikkerhetspolitikk, sosial utvikling og økonomisk vekst. Samtidig har myndighetene en lang vei å gå før de kan nå målet om å bli et middelinntektsland innen 2020.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Politisk situasjon

I februar 2016 går uganderne igjen til valgurnene. Det er lite som tyder på at Yoweri Museveni og hans parti National Resitance Movement (NRM) vil miste regjeringsmakta. Gjennom sine 28 år ved makta har Museveni vokst frem som Øst-Afrikas sterke mann. På tross av kritikk fra eget parti, pressen og opposisjonen, sliter de politiske motstandere hans med å skape et slagkraftig alternativ. Samtidig er det tegn til at presidenten vil møte konkurranse, blant annet fra sin tidligere statsminister og partifelle Amama Mbabazi, som nylig annonserte sitt presidentkandidatur for NRM. I tillegg er det ventet at leder for opposisjonspartiet Forum for Democratic Change (FDC) og Musevenis tidligere lege, Kizza Besigye, vil plukke mange stemmer i storbyene.

Museveni og hans NRM har høstet anerkjennelse for sitt arbeid for fred, gjenoppbygging og åpenhet siden Obotes’ andre regjering ble styrtet i 1985. Likevel må han tåle stadig økende kritikk for maktmisbruk og brudd på menneskerettigheter[1]. Ifølge Human Rights Watch har myndighetene ved flere anledninger undertrykt presse- og ytringsfriheten, stått bak valgfusk og ulovlig fengsling av journalister og gitt støtte til den beryktede anti-homofililoven.

På tross av høy økonomisk vekst er det mange ugandere som ikke får ta del i utviklingen. Myndighetene blir stadig kritisert for korrupsjon, og ifølge Global Integrity Report (2006) forsvant over halvparten av statsbudsjettet i korrupsjon hvert år på midten av 2000-tallet.[2] Månedlige avsløringer i avisene illustrerer hvorfor Uganda er rangert som nummer 142 av 175 land på korrupsjonsindeksen Corruption Perception Index (2014). Samtidig som Museveni stadig utrykker nulltoleranse for korrupsjon, ser bestikkelser, unndragelser, nepotisme, misbruk og ansvarspulverisering ut til å strupe utviklingen.

Uganda spiller en nøkkelrolle for fred og sikkerhet i regionen. Med et velutstyrt og godt trent militære (UPDF) har Uganda i flere runder støttet fredsbevarende operasjoner blant annet i Somalia (AMISOM), Sør-Sudan (UNMISS) og DRC/Kivu (MONUSCO). Museveni har også vært aktiv i flere fredsforhandlinger, spesielt i sine nærområder. Som en følge av konfliktene i Kongo (DRC), Sør-Sudan og Somalia har Uganda tatt imot om lag 400 000 flykninger og asylsøkere. FN anslår at dette tallet kan stige til 650 000 i løpet av 2015[3].

Etter mange år med krig i Nord-Uganda ser freden endelig ut til å vedvare. LRA (Lord`s Resitance Army) er drevet ut av landet med flere sentrale skikkelser drept eller fengslet, militante gruppering med base in Kongo (DRC) har enten underskrevet fredsavtaler eller blir holdt i sjakk av den ugandiske hæren, og i Karamoja råder det nå optimisme etter mange år med blodige konflikter mellom kvegeiere [4][5]. Likevel peker flere fredsforskere på at sikkerhetssituasjonen i det nordlige Uganda er skjør.

Sosiale og økonomiske forhold

Uganda har en av verdens raskest voksende befolkninger, med en årlig befolkningsøkning på 3,1 prosent. Bare fra 2002 har folketallet vokst fra om lag 24 millioner til dagens 35 millioner. Omtrent 80 prosent av befolkningen er bosatt i distriktene og lever primært av småskala landbruk og dyrehold; kommersielt landbruk er fortsatt lite utbredt. Samtidig kommer brorparten av verdiskapningen fra Kampala, drevet av større selskaper, IKT, banker, ambassader og et svært aktivt sivilt samfunn.

Uganda har tatt steg mot å nå FNs tusenårsmål, spesielt med tanke på å fremme likestilling, bekjempe ekstrem fattigdom og redusere utenlandsgjelda. Tall fra FN viser også fremskritt på områder som barnedødelighet, underernæring og sanitære forhold. Samtidig sliter myndighetene med å redusere spredningen av hiv/aids og å tilby grunnleggende helsetjenester, i tillegg til at arbeidet mot utdanningsmålene har stagnert. Ifølge FN er det lav kvalitet på sosiale tjenester som skole, helse og sysselsetting: Det er stort frafall og dårlig læring i skolen, mens helsetilbudet ofte er dyrt og utilgjengelig. En stor del av befolkningen står også utenfor det formelle arbeidslivet.

Statsbudsjettet for 2015/2016 teller om lag 24 billioner shilling, omtrent 57 milliarder kroner[6], som er en kraftig økning fra året før, da det lå på 15,5 billioner shilling. Parallelt har myndighetene fått mye kritikk for å ta opp stor gjeld; omtrent 55 prosent av budsjettet kommer gjennom lån og donorstøtte.

En stor del av budsjettet, omtrent 6,4 billioner shilling, vil gå med til å betale ned på lån. Det er ellers store tilskudd til energi- og transportsektoren, på henholdsvis 3,2 og 3,4 billioner shilling, og til militæret som får økt finansieringen til totalt 1,5 billioner shilling. Budsjettaperne ser ut til å bli helse- og utdanningssektorene: Utdanningsbudsjett økes marginalt fra 1,7 til 2 billioner, mens helsebudsjett forblir på 1,2 billioner.

I flere år har infrastrukturprosjekter vært prioritert i Uganda – ofte delfinansiert av utenlandske donorer – slik som jernbane, motorveier, strømnett og kraftverk og telekommunikasjon. The East Afrika Railway Line[7] er et regionalt jernbanesamarbeid der det i første omgang skal legges skinner fra Mombasa til Bujumbura (Burundi), via Nairobi, Kampala og Kigali (Rwanda). Veinettet har også fått et solid løft med blant annet tre nye motorveier: Kampala - Kigali, Kampala - Jinja og Kampala - Gulu. En ny ekspressvei fra Entebbe til Kampala vil stå ferdig i 2016, en Northern Bypass skal oppgraderes, og en Southern Bypass skal bygges i Kampala. De to sistnevnte vil avlaste det overbelastede veinettet i hovedstaden.

Oljeeksperter har lenge konstatert at Uganda råder over betydelige oljereserver, i tillegg til at det er funnet enkelte gassforekomster.[8][9] De vel 3,5 milliardene fat olje befinner seg i og rundt Lake Albert, langs grensen mot Kongo (DRC). Flere kartlegginger tyder på at oljeinntektene vil doble landets inntekter i løpet av en periode på ti år. Samtidig har et uklart lovverk og rot i anbudsprosesser ført til flere forsinkelser, og trolig kommer ikke produksjonen i gang før 2019.

Framtidsutsikter

Økonomisk vekst, regional konsolidering og en tryggere sikkerhetspolitikk er noen av stikkordene for Ugandas utvikling de siste årene. Samtidig er både internasjonale observatører og den nasjonale opinionen tydelig i sin kritikk av myndighetene. Korrupsjon, ansvarsfraskrivelse, brudd på menneskerettheter og økonomisk segregering er noe av det som vil hindre Uganda i å nå sine utviklingsmål innen 2020.

Hovedkilder:



[1] https://www.hrw.org/africa/uganda

[2] http://issuu.com/cmi-norway/docs/expert-helpdesk-191?e=1246952/2661647

[3] http://www.unhcr.org/pages/49e483c06.html

[4] http://www.insightonconflict.org/conflicts/uganda/conflict-profile/

[5] http://reliefweb.int/report/uganda/aid-and-conflict-uganda

[6] http://www.newvision.co.ug/news/669648-live-reading-of-2015-16-national-budget.html

[7] http://www.bbc.com/news/world-africa-27368877

[8] Feasibility study on strengthening skills development for the oil and gas industry in Tanzania, Mozambique, Uganda and Kenya, Cambridge Education  -Muriel Dunbar Torleif Hauge

[9] Uganda Country studies: a brief Comprehensive stry CIA 2013


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe