Afrika.no Meny

Landprofil 2014-2015

Swaziland

Ofte portretteres Swaziland som en kuriositet – et eneveldig og naturskjønt kongerike hvor tradisjon står sterkt og kongen har 14 koner. Kongen selv kaller styresettet i landet "kongelig demokrati", og sier at tradisjon og flerparti-demokrati ikke er forenlig. Politiske partier er forbudt, og menneskerettigheter brytes daglig. Den politiske opposisjonen blir arrestert og utsatt for vold. 

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Verdensbanken klassifiserer Swaziland som et lavere mellominntektsland. Likevel lever en stor og stadig økende andel av landets 1,4 millioner innbyggere i absolutt fattigdom. Verdens matvareprogram estimerer at omkring 70 000 trenger matvarehjelp for å overleve og enda flere for å unngå under- og feilernæring. 

Rundt 70 prosent av befolkningen er sysselsatt i selvbergingsjordbruk. Landet er imidlertid i en vedvarende matvarekrise, blant annet på grunn av langvarig tørke og feilslåtte avlinger.

Swaziland også har verdens høyeste forekomst av HIV/AIDS og tuberkulose. Så mye som 42 prosent av gravide kvinner som oppsøkte helsesentre i 2013, var HIV-positive, ifølge UNAIDS. Over en fjerdedel av befolkningen mellom 15 og 49 år er HIV-positive.

Kongen er hevet over loven

Swaziland regnes i dag som Afrikas og et av verdens siste absolutte monarkier. Landets nåværende grunnlov ble vedtatt i 2006 og samler i praksis all makt i kongehuset. Kongen utnevner landets statsminister etter «innstilling» fra Swazilands nasjonale råd (SNC). Statsministeren «foreslår» så medlemmer til regjeringen, som deretter godkjennes av kongen. Kongen utnevner to tredeler av senatet og har makt til å oppløse parlamentet etter eget skjønn.

Det er i prinsippet ikke ulovlig å stifte politiske partier, men kun partipolitisk uavhengige kandidater kan stille til valg. Flere partier og organisasjoner som jobber for flerparti-demokrati er bannlyst under den strenge antiterrorloven. Blant disse er det største partiet, (PUDEMO), som siden 2008 har blitt ansett som en terrororganisasjon og opererer fra Sør-Afrika.

Etter valget i 2013 utnevnte kongen Sibusiso Dlamini til statsminister for fjerde gang. Dlamini er en lojal støttespiller for kongen. Han har tidligere slått hardt ned på opposisjonen og fagbevegelsen, noe som kan bety at lite vil bli forandret frem mot valget i 2018. Sammensetningen av parlamentet tyder på at det ikke kommer betydelige politiske reformer i denne perioden. Kongens oppnevnte parlamentsmedlemmer består av mange lojale høvdinger og familiemedlemmer.

Swazilands demokratiske parti (SWADEPA) fikk inn én representant i parlamentet ved sist valg. Dette ble av mange sett på som en seier og mulighet for pragmatisk forandring «innenfra». Det har imidlertid vist seg at det er vanskelig å utfordre kongens autoritet, og han oppleves nå like korrupt som de andre parliamentsrepresentantene.

Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika (SADC) omtalte valget som fritt og fredelig, og nevnte ikke de udemokratiske forholdene. Den afrikanske union (AU) var mer kritiske til valggjennomføringen, men deres uttalelser har liten betydning utover det symbolske.

Økonomisk krise

Landet har i flere år opplevd stadig lavere økonomisk vekst. Nedgangen ser imidlertid ikke ut til å påvirke kongen og hans nærmeste nevneverdig. Kongen eier et titalls palasser og en flåte med luksusbiler og har i tillegg nylig bestilt et nytt privatfly til flere millioner dollar.

Samtidig er 72 prosent av ungdommene er arbeidsledige. Det ventes oppsigelser og ytterligere økonomiske innstramminger. Handelsavtalen (AGOA) med USA ga Swaziland tollfri tilgang til det amerikanske markedet på utvalgte produkter, men denne ble trukket tilbake ved begynnelsen av 2015. Særlig tekstilsektoren er ventet å bli hardt rammet. Allerede i 2014 ble arbeidere ved den største tekstilfabrikken sagt opp etter at bestillinger uteble.

I 2015 sikret Swaziland seg imidlertid tollfri handelsadgang til det europeiske markedet, hvor om lag halvparten av sukkereksporten går. Forholdet til Taiwan er fremdeles sterkt, noe som hindrer kinesiske investeringer. Det er også sterke familiære og økonomiske bånd til kongedømmer i Midtøsten, som har bistått kongen med lån i krisetider.

Små imøtekommelser, men liten reell forandring

Myndighetene fikk en rekke krav fra USA i forbindelse med handelsavtalen. Landet har tatt skritt for å imøtekomme noen av kravene. Blant annet ble endringer i arbeidsmiljøloven vedtatt i november 2014, hvilket tillater lovlig registrering av arbeidstaker- og arbeidsgiverføderasjonene som hadde blitt avregistrert etter kritikk av kongen. Mens myndighetene somlet med å registrere arbeidstakerføderasjonen TUCOSWA, etablerte  kongen sin egen lojale konkurrerende landsorganisasjon. USA har også krevd en endring i antiterrorlovgivningen, slik at adgangen til å arrestere fredelige demonstranter begrenses, men dette er ikke blitt imøtegått. Det kan dermed virke som det vil ta tid før Swaziland igjen kan nyte fordelene i AGOA. I mellomtiden gjør myndighetene alt de kan for å dekke over hva konsekvensene vil bli for befolkningen.

Lite rom for motstand

Swaziland har et lite, men aktivt sivilsamfunn. Det er økende press på fagforenings- og ungdomsaktivister, som sammen med ulovlige politiske partier, utgjør opposisjonen i landet.

Det blir meldt om stadige brudd på menneskerettighetene, forfølgelse og arrestasjon av opposisjonelle. Internasjonale konvensjoner som landet formelt har sluttet seg til, blir ofte ikke iverksatt. Da journalist og menneskerettighetsaktivist Thulani Maseko og redaktør Bheki Makhubu publiserte en artikkel som kritiserte domstolenes manglende uavhengighet, ble de dømt til to års fengsel, som vakte internasjonal oppmerksomhet. I tillegg ble president i PUDEMO, Mario Masuku, og ungdomsleder Maxwell Dlamini arrestert etter markering av arbeidernes dag i 2014. Alle fire stod i fare for å få 15 år i fengsel under Swazilands antiterrorlovgivning, men ble tilslutt løslatt mot kausjon etter internasjonalt press. Masuku og Dlamini er nå frikjent, mens Maseko og Makhubu er idømt store bøter for å oppmuntre til opprør.

Sterke bånd til Sør-Afrika

Swaziland er svært avhengig av Sør-Afrika, som derfor har mulighet til å spille en nøkkelrolle i å legge press på kongen når det gjelder å gjennomføre reformer. Men Sør-Afrikas president Jacob Zuma og kong Mswati sies å ha et nært vennskap, hvor de blant annet deler synet på betydningen av afrikansk tradisjon og kultur, i tillegg til at de har tette familiebånd. Zumas nevø er gift med en av Swazi-prinsessene, og Zuma selv har over lengre tid vært forlovet med en av prinsessene. Det er også tette økonomiske bånd, blant annet ved at ANCs investeringsarm, , har investert i Swazilands kullgruver. En av disse gruvene hadde i 2014 store streikeaksjoner som ble brutalt slått ned på av politiet.

Swaziland er et land i dyp krise. Verken nabolandenes regjeringer eller internasjonale bistandsgivere har reagert nevneverdig på kongens vanstyre, med unntak av USA som har holdt tilbake handelsfordeler. Økonomisk nedgang presser kongens styresett, men det går sterkest utover befolkningen. Etter at flere menneskerettighetsaktivister har blitt fengslet, har kampen for demokratiske reformer fått noe mer internasjonal oppmerksomhet. Kanskje er det små steg i retning av et sterkere press på Afrikas siste absolutte monarki. 


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe