Afrika.no Meny

Landprofil 2014-2015

Senegal

Da Senegals sittende president, Macky Sall, vant presidentvalget i 2012, hadde landet i lengre tid vært preget av misnøye, uroligheter og voldelige sammenstøt mellom demonstranter og politi. Men både valget og maktovertakelsen gikk fredelig for seg, og valget ble av internasjonale observatører omtalt som rettferdig. Nok en gang ble Senegal løftet frem som en demokratisk bauta i en ellers urolig region. Landet er for øvrig et av få afrikanske land som aldri har opplevd statskupp.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Macky Sall tilhører partiet Alliance for the Republic (APR) og er støttet av den brede koalisjonen Benno Bokk Yakkar (”United in Hope”, BBY). Koalisjonen har flertall med 119 av 150 seter i parlamentet, og alle samarbeidspartene er representert i regjeringen. BBY ble etablert etter første valgomgang under presidentvalget i 2012, mer som en valgallianse mot landets daværende president Abdoulaye Wade enn som en reell koalisjon. Interne stridigheter har tidvis preget regjeringssamarbeidet; det er ikke få ministre som har blitt byttet ut i løpet av koalisjonens regjeringstid.

Det krevende regjeringssamarbeidet til tross: Det har vært betraktelig færre åpne konfliktsituasjoner i Senegal etter maktskiftet i 2012. Siden da har også ytrings- og pressefrihetssituasjonen bedret seg. Ifølge Freedom Houses Global Press Freedom Index 2013 er situasjonen i landet nå å betrakte som «fri».

The Senegal Emerging Plan

Macky Sall er en visjonær politiker, og langsiktighet preger hans politikk i mye større grad enn forgjengerens. Siden februar 2014 er regjeringens innenrikspolitikk konkretisert i den ambisiøse politiske plattformen The Senegal Emerging Plan (PSE). Planen omfatter strukturelle prosjekter og reformer, med mål om at landet skal ha en bærekraftig økonomi innen 2035. Den er konkretisert med mål for en fireårsperiode (2014 - 2018), hvor infrastruktur, utdanning, landbruk, agroindustri og turisme prioriteres. I tillegg vil en allerede påbegynt effektivisering av staten videreføres, og det legges opp til hyppig evaluering. Private aktører vil gjennom offentlig-privat samarbeid spille en nøkkelrolle, mens staten skal sikre at forretningsklima og infrastruktur er på plass. PSE forutsetter vesentlige bidrag fra både internasjonale givere, långivere og investorer.

Innenfor rammene av PSE har det blitt iverksatt en rekke konkrete tiltak for å bekjempe korrupsjon og fremme god forvaltningskultur. Blant annet har det blitt innført krav om at regjerings- og parlamentsmedlemmer, i tillegg til presidenten selv, informerer om formue og eiendeler når de tiltrer og fratrer sine embeter. Det har også blitt opprettet et eget departementfor good governance og en kommisjon for å spore og inndra penger som er skaffet til veie gjennom korrupsjon og unndragelser. Også en egen domstol for korrupsjonssaker har blitt etablert i etterkant av maktovertakelsen i 2012. Siden da har mange tidligere regjeringsmedlemmer blitt gransket, deriblant den forrige presidentens sønn og tidligere minister, Karim Wade. Wade ble nylig dømt til seks års fengsel for korrupsjon og bestikkelser.

Anti-korrupsjonstiltakene ser ut til å ha effekt, og de har utvilsomt bidratt til at PSE blir godt mottatt internasjonalt. Tiltakene er også en viktig årsak til at investeringsviljen har økt betraktelig siden maktovertakelsen i 2012. Senegal klatrer oppover på Transparency Internationals Corruption Perceptions Index og er nå rangert som nummer 69 av 174 land. I 2012 var landet rangert på 94. plass. Også forretningsklimaet har blitt bedre: I Verdensbankens rangering Doing Business, har Senegal klatret 10 plasser, fra 171. til 161. plass (av totalt 189 økonomier) fra 2014 til 2015.

Økonomi i slak oppoverbakke

Men for den jevne senegaleser er nok ikke situasjonen så ulik det den var under landets forrige president. Etter snart tre år ved makten står utfordringene i kø for Macky Sall, og befolkningen har store problemer med å få endene til å møtes i hverdagen. Nær halvparten av landets befolkning lever i fattigdom, og nesten halvparten av den voksne befolkningen står uten arbeid. Landet kryper langsomt nedover på FNs HDI-rangering, og befinner seg nå på plass 163 av 187 land. Det skal nevnes at regjeringen har iverksatt visse hastetiltak for å bedre levestandarden, blant annet er det blitt bevilget store summer til subsidier for å holde strøm- og matvarepriser kunstig lave. 

2014 lå an til å bli et godt år for senegalesisk økonomi, etter nesten ti år med laber vekst. Men landets eksport- og landbruksnæringer har lidd under uforutsette faktorer som ekstremvær, erosjon, overfiske, prissvingninger og uroligheter i nabolandet Mali. Turistnæringen har heller ikke hatt et godt år. Ebola-epidemien, som for øvrig var representert med ett eneste tilfelle i landet, må ta sin del av skylden for labre tall. Det samme må dyre turistvisum og utvidede flyskatter.

På den positive siden har det også vært vekst i enkelte sektorer. IT-bransjen går så det suser, med en eksplosjon i antallet mobiltelefoner og bruk av internett, og også transport- og finansnæringene har hatt et godt år. I tillegg bidrar en storstilt utbygging av infrastruktur i og omkring Dakar positivt til regnskapene. Senegals økonomiske vekst endte i 2014 på beskjedne 4,5 prosent. IMFs prognoser for 2015 ligger noe høyere.

Mot en løsning på Casamance-konflikten?

Siden 1982 har Senegals to sørligste regioner, som til sammen utgjør området Casamance, vært preget av en til tider voldsom konflikt mellom separatistbevegelsen Movement for the Democratic Forces of Casamance (MDFC) og de politiske myndighetene i landet. Bak konflikten ligger en følelse av maktesløshet: Det er en gjengs oppfatning i sør at regionenes rike naturressurser blir utnyttet av handelsfolk fra nord uten tilstrekkelig kompensasjon. Mange hevder at området er nedprioritert når det gjelder nasjonale tiltak for utvikling, og også at de dominerende etniske gruppene i sør systematisk blir utestengt fra politisk deltakelse på nasjonalt plan.

Casamance-konflikten har i alle år voldt hodebry for landets politiske ledelse. I 2004 ble det inngått en våpenhvileavtale mellom MDFC og landets myndigheter, og siden da har situasjonen vært holdt i sjakk, selv om man aldri har kommet fram til noen konsensus for å løse konfliktens kjerne. Landets forrige president Abdoulaye Wade ble kritisert for å ty til kortsiktige løsninger for å hanskes med situasjonen. Macky Sall har flagget høyt at han vil prioritere fred i sør, og mye tyder på at han går grundigere til verks enn forgjengeren.

I 2013 tok regjeringen initiativ til opprettelsen av en Reflection group for peace in Casamance (GRPC), bestående av politikere, tidligere geriljamedlemmer og lokale autoriteter. Gruppen skal gå i dialog og forberede forhandlinger med ulike deler av det etter hvert ganske så fraksjonerte og uoversiktlige MFDC. Også nabolandene Gambia og Guinea Bissau blir involvert i GRPCs arbeid for å finne en løsning på konflikten, som for øvrig er en av de lengst varende i Afrika. Det er imidlertid uklart når og hvordan forhandlingene skal foregå, og blant lokalbefolkningen er stemningen avventende og i beste fall mildt optimistisk. Det er ingen tvil om at veien til fred fortsatt er lang og kronglete.

Parallelt utføres tradisjonelle utviklingsprosjekter og tiltak for at regionen skal bli tettere integrert i landets økonomi og infrastruktur. Det legges opp til en desentraliseringsreform, som vil gjøre Casamance til én region. Lokaldemokratiet skal stå sterkere enn det gjør i dag, og den nye regionen skal også bli tydeligere representert i nasjonal politikk.

Fredelig gudstro

I overkant av 90 prosent av Senegals befolkning er muslimer, de aller fleste tilhørende et av de mange sufi-brorskapene som preger landets religiøse landskap. Senegal har også en ikke ubetydelig katolsk minoritet. Muslimer og kristne lever sammen i fred, og felles for begge religionene er et sterkt tilsnitt av animisme og kulturelt særpreg. Sammen med selve gudstroen er dette et viktig samlende element i det senegalesiske samfunnet. Men staten, som er bygget over fransk lest, er verdslig, og til tross for de religiøse ledernes anselige moralske autoritet og økonomiske makt, er det forholdsvis lite interferens mellom stat og religiøse dogmer.


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe