Afrika.no Meny

Landprofil 2014-2015

Niger

Siden Mahamadou Issoufou ble valgt til president i 2011 har Niger gjennomgått en relativt rolig, men spent politisk periode, og landet forberedes til valg i 2016. Optimistiske framskrivninger om økonomisk vekst har imidlertid ikke helt slått til, særlig på grunn av konflikter og sikkerhetsmessige utfordringer i regionen.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Politiske spenninger og skiftende allianser

Selv om Issoufou (PNDS-Tarayya) fortsatt sitter ved makten og sannsynligvis vil stille til gjenvalg, har perioden ikke vært uten politiske konflikter. Amadou Hama, en av Nigers sentrale politikere og tidligere støttespiller til Issoufou, gikk over til opposisjonen og dannet i oktober 2013 «Alliance for the Republic, Democracy and Reconciliation in Niger (ARDR)» bestående av 15 opposisjonspartier. Mot slutten av 2013 arrangerte alliansen demonstrasjoner mot presidentens manglende evne til å håndtere dårlig levestandard, korrupsjon og dårlig styresett i landet. Hama og MNSD leder Oumarou Seyni blir ansett som hovedutfordrerne for Issoufou foran presidentvalget som etter planen skal skje 21 februari 2016. Hama, som var parlamentspresident, flyktet i august 2014 til Frankrike, etter at han ble anklaget for innblanding i en alvorlig menneskehandelssak: 17 personer (derav 12 kvinner) er anklaget for å ha vært involvert i «trafficking» av babyer mellom Nigeria, Benin og Niger. Hama omtaler dette som et politisk komplott for å stanse ham i forberedelsene til et presidentvalg. Da han kom tilbake til Niger i november 2015 ble han umiddelbart fengslet, men er fortsatt kandidat. Han hevder nå å være politisk fange.

Amadou Salifou ble i november 2014 valgt til å erstatte Hama Amadou som president for parlamentet. Han tilhørte tidligere MNSD opposisjonen, men har nå gått over til presidentens leir.

Regionale forhold


Kaoset i Libya, Boko Haram i det nordlige Nigeria og situasjonen i Mali har fått store konsekvenser for sikkerheten i Niger og har bidratt til store folkevandringer i regionen, med flyktninger fra Mali i vest og Nigeria i øst. Særlig Diffa-regionen er preget av konsekvensene av Boko Harams herjinger, da opp mot 150 000 flyktninger og hjemvendte nigerere har kommet over grensen. Det har ført til en alvorlig humanitær situasjon og en stor belastning på lokalbefolkningens ressurser og levekår, som fra før var under press. Myndighetene i samarbeid med FN og internasjonale og lokale NGO-er gjør sitt beste for å respondere på situasjonen. Den nigerske hæren har gått sammen med styrker fra Tsjad, Kamerun og Nigeria i kampen mot Boko Haram.

Etter en lang grensekrangel er Niger og Burkina Faso endelig kommet fram til en enighet som innebærer at Burkina får 14 landsbyer, mens Niger får 4. Utvekslingen skal skje innen utgangen av 2016, da grensen skal være ferdig oppmerket. Kun en tredjedel av den 998 km lange grensen er oppmerket. Dette følger av en beslutning tatt i den internasjonale domstolen i Haag i 2013. Befolkningen i området vil kunne velge nasjonalitet.

I april 2014 ble byggingen av landets første jernbanelinje satt i gang, som en del av en jernbane som skal knytte de politiske og økonomiske hovedstedene i Vest-Afrika sammen (Abidjan, Ouagadougou, Niamey, Cotonou, Lome). Den rundt 3000 kilometer lange strekningen er planlagt å være ferdig i 2020. Det franske selskapet Bolloré, som har fått konsesjon på byggingen av i overkant 1000 km, sysselsetter mer enn 800 nigerere. Bolloré fikk tilslaget på byggingen uten anbudsrunder under løfte om rask levering, men er blitt noe forsinket. Planen var å være ferdig med strekningen til Dosso innen utgangen av juli 2015.

Økonomiske forhold

Økonomien har i perioden lidd kraftig under eksterne sjokk, som lite nedbør og dermed lav jordbruksproduksjon, samtidig som den krevende sikkerhetssituasjonen i nabolandene har ført til at flere midler går til forsvaret. Inntekter fra landets uranressurser lar vente på seg, ettersom utvinningen er utsatt grunnet en for lav markedspris. Tilgang til og bruk av finansielle tjenester er svært lav.

Økonomien er relativt ensidig, og det er få utsikter til at privat sektor vil vokse. Sittende regjering ønsker å tiltrekke seg utenlandske investeringer og har gjennomført reformer for å bedre klimaet for forretningsvirksomhet, deriblant en lov om offentlig-privat samarbeid. Fremdeles er det store utfordringer når det gjelder styresett, mislighold og korrupsjon. En stor, skjult økonomi knyttes til narkotikasmugling gjennom Sahel.

President Issoufou har likevel oppsummert resultatene så langt i sin periode som svært positive, på tross av de enorme utfordringene knyttet til sikkerhetstruslene i regionen. Gjennom sitt «Programme Renaissance» hevder han å ha skapt 50 000 arbeidsplasser for unge hvert år, og det er satt i gang en rekke infrastrukturprosjekter innen utdanning, vann, helse, vei, fiberoptikk og jernbane. 3N-programmet har bidratt til at man har unngått hungersnød, og man har gjort framskritt i å sikre pressefrihet og bekjempe korrupsjon. Niger rangeres som 103 av 175 på Transparency Internationals korrupsjonsindeks.

Veksten ligger på rundt 6 prosent, og inflasjonen ligger stabilt på rundt 3 prosent. En voldsom befolkningsvekst på om lag 3,9 prosent er imidlertid en utfordring. Arbeidsledigheten er høy, særlig blant ungdom, noe som er svært alvorlig tatt i betraktning at mer enn 60 prosent av befolkningen i Niger er under 25 år.

Sikkerhet, helse og sosiale forhold

Våren 2015 brøt det ut en epidemi av hjernehinnebetennelse, som allerede i mai hadde krevd 443 menneskeliv. Epidemien spredte seg raskt til flere distrikter uten at det var tilstrekkelig med vaksiner tilgjengelig.

Matsikkerhet er en konstant utfordring, og 15-20 prosent av befolkningen er ute av stand til å dekke sine matbehov i 10 av 12 måneder, særlig i Diffa-regionen. Situasjonen ville trolig vært mye verre dersom det ikke var for den humanitære responsen.

98 prosent av befolkningen er muslimer, og det finnes en liten kristen minoritet. I januar 2015, etter angrepet på Charlie Hebdo og støtteerklæringene i etterkant der Nigers president deltok, brøt det ut voldelige angrep. Kirker og kristne skoler i Niamey og Zinder ble satt i brann. Dette kom som et sjokk på de fleste, ettersom det tidligere har vært svært lite antydning til fiendskap mellom kristen og muslimer i Niger. Felles demonstrasjoner mot terrorisme fant sted en måned senere, spesielt myntet på Boko Haram.

I 2014 fikk man innført en lov som innebærer at det skal kvoteres inn 10 til 15 prosent kvinner i folkevalgte posisjoner. Kvinnebevegelsen i Niger har uttrykt en viss tilfredsstillelse for endringen, men også at det ikke er nok. Det gjenstår å se når valget kommer om det vil føre til endringer for kvinner. Etter valget i 2011 sank antall kvinnelige parlamentsmedlemmer fra 14 til 11 (av 113).


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe