Afrika.no Meny

Landprofil 2014-2015

Mosambik

Til tross for at Mosambik har hatt kraftig økonomisk vekst siden borgerkrigen tok slutt i 1992, har fattigdomsreduksjonen vært begrenset og forskjellene mellom fattig og rik økende. Dette har ført til ulmende misnøye og økt kriminalitet i storbyene. Det sosialistiske partiet Frente de Libertação de Moçambique (Frelimo) har hatt uavbrutt regjeringsmakt siden uavhengigheten i 1975, og konflikten mellom det sterkeste opposisjonspartiet og den tidligere opprørsbevegelsen Resistência Nacional Moçambicana (Renamo) blusser stadig opp.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Stadige spenninger mellom Frelimo og Renamo

Til tross for at store deler av befolkningen tilsynelatende har en urokkelig tillit til Frelimo, er det utbredt misnøye knyttet til den økonomiske skjevfordelingen i landet. Frelimo har en svekket posisjon og dermed mindre spillerom til å gjennomføre større endringer. Selv om de nok en gang stakk av med valgseieren i oktober 2014, var det med lavere oppslutning enn tidligere. De oppnådde 56 prosent av setene, mens 32 prosent gikk til Renamo, som dermed står sterkere mot partiet som har dominert Mosambiks politikk fullstendig siden uavhengigheten.

I 2009 etablerte utbrytere fra Renamo et nytt parti, Mosambiks demokratibevegelse (MDM), som fikk 8 prosent av stemmene. Renamo anerkjente ikke valgresultatet på grunn av det de anså som valgfusk, og deres representanter i parlamentet boikottet derfor innsettelsesseremonien. Siden har Renamos viktigste kampsak vært å etablere egne styrer (”autarquias provinciais”) i seks provinser sentralt og nord i landet der Renamo hadde flertall ved valget i 2014. Denne saken var aldri en del av valgkampen, men noe Renamo mener er en rettferdig, demokratisk løsning på stillstanden i forhandlingene mellom partiene. Etableringen av provinsstyrer er blitt nedstemt i parlamentet, men Renamo har vist seg villige til å benytte ikke-demokratiske metoder: De truer med at de vil sette inn sin egen opprørshær dersom Frelimo tyr til militære midler for å hindre at provinskommunene blir etablert. Det er særlig én hendelse som har skapt internasjonal oppmerksomhet: En jusprofessor ved Eduardo Mondlane-universitetet i Maputo ble skutt og drept på åpen gate i mars 2015 etter å ha uttalt at den mosambikiske grunnloven åpner for å danne slike kommuner. Spekulasjonene var derfor mange om hvorvidt Frelimo var innblandet i drapet, selv om partiet offisielt fordømte angrepet.

Forhandlingene mellom regjeringen og Renamo dreier seg i høy grad om fred og stabilitet, særlig etter væpnede konfrontasjoner i 2013 og 2014. En våpenhvileavtale ble inngått i september 2014, men fredsforhandlingene sentreres likevel rundt avvæpning og demobilisering av soldater. Renamo har vist liten vilje til å oppløse sin egen hærstyrke og integrere soldatene i den nasjonale hæren, som gjør det vanskelig å etablere varig fred.

Nyoppdagede kilder til økonomisk vekst

I 2014 var veksten i Mosambik på 7,5 prosent med årlig inflasjonsrate på 2,4 prosent. De viktigste økonomiske sektorene er jordbruk, gruvedrift og finanssektoren. Aluminium fra smelteverket Mozal bringer inn størstedelen av eksportinntektene sammen med elektrisk kraft fra et av kontinentets største vannkraftverk, Cahora Bassa. Kull og gass bidrar dessuten tungt i Mosambiks eksportindustri, foruten eksport sjømat, trevarer, cashewnøtter, tobakk og bomull.

En sentral prioritet for regjeringen er å tilrettelegge for økonomisk vekst, noe som i hovedsak har manifestert seg ved økte internasjonale investeringer i landet, særlig innen industrielt jordbruk og utvinning av naturressurser. Det er stor interesse for kullgruvene i provinsene Tete og Zambézia og for gassfeltene utenfor Mosambiks nordlige kyst, som ble oppdaget i 2010 og forventes å tiltrekke seg store investeringer i årene som kommer. Det er oppdaget store forekomster av rubiner i provinsen Cabo Delgado, som forventes å generere betraktelige inntekter. I 2012 startet det britiske selskapet Gemfields en 25-årig lisens for å drive leting i rubingruvene.

Den kraftige veksten i Mosambik har fått mye oppmerksomhet og ros internasjonalt, og gassfunnene spås å ha en effekt på den mosambikiske økonomien som ligner det man har sett i Qatar og Angola. Om disse prediksjonene vil slå til eller ei, og hvor bærekraftig det vil være for Mosambiks videre utvikling, kan diskuteres. Det er fortsatt få tendenser til fattigdomsreduksjon og inntektsutjevning for mosambikere flest. Den gjennomsnittlige mosambiker lever på USD 605 i året, og ifølge de siste målingene fra 2009 lever 59,6 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen USD 1,25 om dagen. Dette tallet har stått mer eller mindre stille de siste årene, til tross for at fattigdomsreduksjon er blant hovedprioriteringene til regjeringen.

I World Economic Forums Global Competitiveness Report, som vurderer produktivitet og velstand i 144 land, havner Mosambik på 133. plass. En lav score innen områdene helse, utdanning og infrastruktur er ifølge rapporten de største hindrene for økt konkurransedyktighet. På FNs mål for levestandard, Human Development Index (HDI), befinner Mosambik seg på 178. plass av 187 land. Dette belyser viktigheten av å investere i velferdstjenester og skape en mer bærekraftig vekst og utvikling for befolkningen i sin helhet.  

Veien videre

Mosambik er fortsatt et fredelig land, men går en usikker fremtid i møte. Det er sterke politiske spenninger, og store økonomiske forskjeller, svak eller ingen fremgang for folk flest, utbredt korrupsjon og lav tillitt til statlige institusjoner skaper misnøye blant befolkningen.

Mosambik er et interessant marked for utenlandske investorer, noe som har ført til økt engasjement fra grasrotbevegelser til forsvar for lokalbefolkningens rettigheter. Det investeres kraftig i for eksempel storskala jordbruk, og regjeringen tilbyr lisensavtaler til utenlandske selskaper som spenner over mange år. Det vil potensielt forsterke konfliktene i et land hvor det på papiret ikke er lovlig å kjøpe jord. På den annen side vil det være vanskelig å realisere Mosambiks utviklingspotensial uten slike nøkkelinvesteringer. Den største utfordringen ser ut til å være å skape en vekst som både er langsiktig og inkluderende. 


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe