Afrika.no Meny

Landprofil 2014-2015

Marokko

I kjølvannet etter «den arabiske våren» har Marokko, som så mange andre land i regionen, beveget seg i negativ retning når det gjelder menneskerettigheter. Mange demokratiaktivister, journalister og opposisjonelle er blitt fengslet de siste tre årene.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Den moderate islamistledede koalisjonsregjeringen som har styrt landet siden det framskyndete valget i november 2011, har fortsatt til gode å få gjennomført flere av de konstitusjonelle reformene som ble lovet etter valget. Forholdene for journalister og organisasjoner i sivilsamfunnet har også blitt kraftig forverret etter den arabiske våren. Fengsling og overvåkning av både journalister og aktivister er meget vanlig.

Ytringsfriheten svekket

Ifølge Reportere uten grensers pressefrihetsindeks har Marokko falt fra 127. plass i 2009, til 136. plass i 2014. Til sammenligning lå landet på en 97. plass i 2006. Den gang var landet fortsatt preget av optimisme om ytterligere modernisering og økt demokratisering etter at reformen av landets personstatuslovgivning ble vedtatt i 2004.

Journalisten Hicham Mansouri, som er tilknyttet Den marokkanske forening for undersøkende journalistikk (AMJI), ble i mars 2015 dømt til ti måneders fengsel og en bot på 40 000 Dirham (3 800 Euro) for utenomekteskaplig samvær og bordellvirksomhet. Ifølge Reportere uten grenser og AMJI oppsøkte en større gruppe sivilkledde politimenn hjemmet hans uten ransakelsesordre, fant en kvinne i huset hans, kledde han naken og banket han opp, før de tok han til politistasjonen. Organisasjonene mener at arrestasjonen handler om arbeidet hans, og at tiltalen som sådan kun er et påskudd.

I september 2013 ble redaktøren til Lakome, Ali Anouzla, arrestert for å ha publisert en lenke på avisens nettutgave til en artikkel av den spanske avisen El País. Artikkelen inneholdt et intervju med den nord-afrikanske forgreningen av Al-Qaeda (AQIM). Anouzla står fortsatt tiltalt for å ha «bistått og forsvart terrorisme» og risikerer mellom 10 og 30 år i fengsel.

Det internasjonale nyhetsbyrået Al-Jazeera's kontorer i landet ble stengt av marokkanske myndigheter allerede i november 2010. Redaktøren for Al-Massae, Rachid Nini, ble dømt til et år i fengsel og ilagt en bot på 10 000 Dirham for å ha publisert en kritisk artikkel om den marokkanske etterretningssjefen, Abdellatif Hammouchi. Nini ble løslatt i april 2012.

Den marokkanske organisasjonen for menneskerettigheter, AMDH, har også fått merke at situasjonen er forverret. For første gang siden begge kamre av parlamentet ble gjenåpnet i 1996 og Marokko igjen ble et konstitusjonelt demokratisk monarki, opplevde organisasjonen å få sin virksomhet forsøkt sensurert. AMDH ble nektet å arrangere en regional menneskerettighetskonferanse med nord-afrikanske organisasjoner i 2014. Da de reiste debatt om menneskerettigheter og marokkansk lovgivning i forbindelse med de mange utenomrettslige arrestasjonene, ble de anklager for å undergrave landets sikkerhetsstyrker

Historisk isfront mellom gamle elskere

I februar 2014 nådde de tette relasjonene mellom Marokko og Frankrike et historisk bunnpunkt. Den franske FN-ambassadøren skal ha uttalt under en debatt om Vest-Sahara i FN at «Marokko er en elskerinne som vi ligger med hver natt og ikke er spesielt forelsket i, men som vi må forsvare».

Uttalelsen ble gjengitt i Le Monde i slutten av februar 2014, og en diplomatisk krise oppsto mellom de to nære landene. To uker før Le Monde-artikkelen ble etterretningssjef Hammouchi saksøkt av menneskerettighetsorganisasjoner i Paris for å ha bidratt til at en ledende Vest Sahara-aktivist og fransk statsborger ble torturert.

Aktivisten ble under en ferie til Marokko arrestert og dømt til 30 år i fengsel av en militærdomstol, på grunnlag av en innrømmelse han hadde signert under tortur. Som om ikke det var nok, aksjonerte fransk politi mot den marokkanske ambassaden samme uke, etter anklager om kontraspionasje på fransk jord.

Tilbake uttalte marokkanske myndigheter at «det ble besluttet å suspendere gjennomføringen av alle avtaler om rettslig samarbeid, for å evaluere de mangler som sverter forholdet».

For å glatte over den diplomatiske krisa, ble kongen av Marokko invitert på besøk hos den franske presidenten i Elysée-palasset, og i februar 2015 ble Hammouchi tildelt den franske æreslegionen, den høyeste ordenen i Frankrike. De diplomatiske relasjonene og bilaterale avtalene ble gjenopprettet kort tid etter.

Viktig lovendring på trappene

Flere journalister og aktivister tilknyttet den marokkanske demokrati-bevegelsen «20. februar» og andre grupper i landet har blitt fengslet og dømt uten en åpen, sivil rettsprosess. I 2013 ble 23 sivile saharawier dømt til mellom 20 års fengsel og livstid av en marokkansk militær domstol for sin påståtte rolle i protestleiren Gdeim Izik i 2011. Hendelsene har imidlertid bidratt til å skape viktige innenrikspolitiske endringer.

Det har i økende grad blitt reist spørsmål om hvorvidt borgeres sikkerhet blir ivaretatt når sivile aktivister og journalister kan dømmes i lukkede rettssaker i militære domstoler. Domfellelsene skjer med henvisning til anti-terrorlovgivning eller en grunnlovsparagraf som forbyr all aktivitet som undergraver monarkiet, islam eller territoriell integritet. Etter massivt press fra medier og sivilsamfunn besluttet den marokkanske regjeringen til slutt å fremme et forslag om å endre straffeloven i mars 2014. Forslaget innebærer at sivile saker ikke lenger kan føres for en militær domstol og dømmes av denne. Endringen har ennå ikke trådt i kraft, da den både må vedtas av parlamentets to kamre og godkjennes med kongelig dekret.

Til tross for de generelle innskrenkningene i presse- og ytringsfrihet er endringsforslaget et viktig skritt i riktig retning.

Økonomisk vekst

Landets økonomiske utsikter er et større lyspunkt. Landet har opplevd en jevn økonomisk vekst de siste årene, i 2013 lå den på 5,1 prosent, og det er lav inflasjon.

Eksport av fosfat, jordbruksvarer og tekstiler er blant landets viktigste inntektskilder, ved siden av turisme. En annen viktig inntektskilde er pengeoverføringer fra marokkanere i utlandet. Den økonomiske krisen i Europa har imidlertid ført til at mange marokkanere som før hadde jobb, vender hjem igjen. Pengeoverføringene fra marokkanere bosatt i utlandet falt med hele 9 prosent i 2012 og 4 prosent i 2013.

Til tross for god vekst øker underskuddet på statsbudsjettet, noe som vil kunne bli et problem på lengre sikt. Dette skyldes delvis tunge energisubsidier, men også økt import og økte investeringer i sosiale tiltak for å komme en utålmodig befolkning i møte.

Offisielle tall viser at det var 9,5 prosent arbeidsledighet ved utgang av fjerde kvartal i 2013, men tallet skjuler en meget høy urban arbeidsledighet. Det anslås at hver tredje mann under 30 år i urbane områder er uten arbeid.


Andre landprofiler:
2012-2013, 2010-2011, 2008-2009, 2006-2007, 2002-2003
Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe