Afrika.no Meny

Landprofil 2014-2015

Madagaskar

Etter fem år med politisk krise preget av politisk uro, internasjonale sanksjoner, kriminalitet og korrupsjon, galopperende fattigdom og økonomisk katastrofe, har Madagaskar startet den vanskelige veien tilbake til demokratiet.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Statskuppet i mars 2009 førte verdens fjerde største øy ut i politisk og økonomisk katastrofe. Det var den unge DJ-en og Antananarivos borgermester Andry Rajoelina som etter store massedemonstrasjoner fikk oberstene i hæren på sin side, og jaget president og forretningsmann Marc Ravalomanana ut av landet. Både Den afrikanske union (AU) og Fellesskapet for utvikling i det sørlige Afrika (SADC) snudde ryggen til landet og innførte sanksjoner. Det internasjonale samfunnet med EU og USA i spissen frøs all utviklingsbistand med unntak av humanitær hjelp. Den lukrative AGOA- avtalen som sikret tollfri import av tekstiler til det amerikanske markedet, ble satt på vent, og tusenvis av arbeidere mistet jobbene sine. Også Norge frøs stat-til-stat samarbeidet og kanaliserte bistand til utdanning og miljø gjennom UNICEF og sivile organisasjoner. Bare Frankrike opprettholdt sine «vennlige forbindelser» med landet, og mange mente at Rajoelina var en fransk marionett, en oppkomling som det var opportunt for den gamle kolonimakten å støtte for å rydde den anglofile president Marc Ravalomanana av veien. At Ravalomanas hadde åpnet øya for andre økonomiske investeringer fra USA, Canada og Kina ble ansett å true franske privilegier.

Den nye presidenten

Den tidligere finansministeren Hery Rajaonarimampianina (56) avla ed som Madagaskars nye demokratisk valgte president 25. januar 2014. I sin tale sa den nyvalgte presidenten at han ville legge krisen bak seg og skape forsoning og utvikling. Han ville føre en kompromissløs kamp mot korrupsjon og misbruk av offentlige midler. Han ville slå ned på urettmessig maktbruk, gjenopprette sikkerheten i landet og få på plass et rettferdig og balansert justisvesen som ikke bare beskytter de som kan betale, men kan verne om de svakes rettigheter. Han ville dessuten skape økonomisk vekst og støtte bønder og håndverkere slik at de kan få betalt for det de produserer. Ikke minst skulle både helse- og skolevesenet rustes opp.

Veikartet

Bakgrunnen for valget var et Veikart som ble undertegnet av de stridende partene i september 2011, med FN, AU og SADC som faddere. Veikartet bidro til opprettelsen av en uavhengig valgkommisjon (CENIT) som skulle gjennomføre valgene på ny president, ny nasjonalforsamling og kommunevalg. Et viktig punkt i veikartet var at den tidligere presidenten, Marc Ravalomanana, som etter kuppet levde i eksil i Sør Afrika, skulle få komme tilbake til øya, og at politiske fanger skulle frigis. Men Heri har ikke vært villig til å gi Marc pass og returbillett. I oktober 2014 kom derfor Marc tilbake på samme måten som han forsvant, med et privatfly til en landingsstripe utenfor Antsirabe by der hans meieribedrift hadde en av sine fabrikker. Han ble straks arrestert og satt i husarrest i Antsiranana på nordøstkysten. Men etter flere samtaler mellom de to presidentene ble han frigitt på selveste julaften mot et løfte om ikke å blande seg inn i politikken. Dermed var veien åpen for det felleskirkelige Kirkerådet (FFKM) å kalle inn til et forsoningsmøte mellom de fire tidligere presidentene og nåværende demokratisk valgte president. På et historisk møte ble de enige om å legge tidligere konflikter bak seg. Kirkerådet på sin side ville organisere forsoningsmøter utover hele landet våren 2015. Men etterpå har kuppresidenten trukket seg fra forsoningsprosessen.

Hvor blir det av utviklingen?

Ett år, og to regjeringer etter valget i 2014 begynner folk å bli utålmodige. Hvor blir det av arbeidsplassene som var lovet? Hvorfor kommer ikke de internasjonale investeringene? Hvorfor kommer strømutkoblingene så ofte at bedriftene ikke kan kjøre sine maskiner? Energiministeren ble sparket, men hjelper det til å få aggregatene i gang? Hvorfor får ikke myndighetene has på tømmerbaronene som driver ulovlig hogst og eksporterer verdifullt rosentre fra Madagaskars nasjonalparker til Kina? Hvor blir det av kampen mot korrupsjonen som presidenten lovte i sin innsettelsestale? Fattigdommen brer seg og med den også økende kriminalitet, overgrep og tyveri. Madagaskar skulle bli en rettsstat, men hvorfor får ikke de arresterte sine forsvarere? Var det ikke forsoning som var Hery Rajaonarimampianinas kongstanke?

Kommunevalget er blitt utsatt flere ganger

I stedet bygger Hery opp sitt eget politiske parti: Hery Vaovaon’i Madagasikara (HVM), «Madagaskars nye styrke». Hver gang han legger ned en grunnstein, eller åpner en ny vei, oppretter han lokalgrupper for sitt parti. Slik har tradisjonen vært på Madagaskar. Hver president har hatt sitt eget parti: Tsiranana hadde PSD, Ratsiraka AREMA, Ravalomanana TIM, og nå er turen kommet til HVM. På Madagaskar dannes ikke partiene rundt et program, men rundt en person.

 Dette er sannsynligvis også grunnen til at kommunevalget som er forutsatt av Veikartet, er blitt utsatt flere ganger. Opprinnelig skulle det gjennomføres i mai 2014, så ble det utsatt til oktober, og siste dato var 31. juli 2015. Men ingen tør spå når det kan gjennomføres. I de fleste kommuner sitter det ordførere og kommunestyrer som er utpekt av innenriksministeriet, ikke av folket.

Det internasjonale samfunnet

President Hery Rajaonarimampianina har gjennomført flere utenlandsreiser: til USA, EU, Frankrike, Israel, Japan og Kina. Alle steder er han ute etter investorer som kan få hjulene i gang etter den politiske krisen på Madagaskar. USA har sagt at de er klar til å gjenoppta AGOA-avtalen som sikret gassiske tekstilbedrifter tollfri import av varer til det amerikanske markedet. Men da må Madagaskar følge opp det som var avtalt i Veikartet og gjennomføre alle sine valg. Internasjonale bistandsaktører mener også at de ikke kan bevilge stat-til-stat bistand så lenge Madagaskar ikke har en troverdig utviklingsplan.

Ny utviklingsplan

President Marc Ravalomanana hadde «Madagascar Action Plan», en ambisiøs fem-årsplan for perioden 2007-2012. Den gikk imidlertid i vasken under den politiske krisen fra 2009 til 2014. Men nå har myndighetene vedtatt en ny interimsplan for utvikling som på ny skal lokke investorene. Den økonomiske veksten var solid det siste året av Marc Ravalomananas styre og nådde 7-8 prosent i 2008. I løpet av kriseårene 2009-2013 har veksten vært knappe 0,9 prosent. Prognosene tilsier en mulig vekst på 5,5 prosent i 2015, mens andre mener dette er for optimistisk.  

Snu den gassiske skuta?

Det internasjonale samfunnet står klar til å bidra. Når Madagaskar får orden på sin egen økonomi forventes det utenlandske investeringer. Følgende er stipulert: EU vil bidra med 400-600 millioner dollar; Det internasjonale pengefondet IMF med 47 millioner dollar; FN med 520 millioner dollar; Verdensbanken med 200 millioner dollar og Den afrikanske utviklingsbanken opptil 85 millioner dollar.  Hittil er ikke forventingene innfridd. Men under krisen ga donorene støtte til sosiale og humanitære prosjekter i en størrelsesorden på om lag 500 millioner dollar.

Det er håp, men bedre styring er helt nødvendig. Tidligere president Ravalomanana sa at han styrte landet slik han styrte sin egen bedrift. Det førte til at han sparket de som ikke var dyktige nok og ikke gjorde jobben sin. Slik fikk han også mange uvenner. Har Rajaonarimampianina for mange venner som gjerne vil berike seg selv, men som ikke tør å ta de harde takene som må til for å snu den gassiske skuta som så vidt flyter i Det indiske hav?


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe