Afrika.no Meny

Landprofil 2014-2015

Komorene

Øystaten Komorene består av tre hovedøyer; Ngazidja (Grand Comore på fransk), Nzwani (Anjouan) og Mwali (Mohéli). Den fjerde store øya i øygruppen, Maore (Mayotte), valgte å forbli en del av Frankrike da de andre øyene ble uavhengige i 1975. Helt siden det lille landet ble uavhengig har det kjempet for å stabilisere interne politiske forhold, for å komme seg ut av fattigdommen som preger landet og for at dets suverenitet over Mayotte skal bli anerkjent internasjonalt.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Interne politiske forhold

Komorene ble løsrevet fra Frankrike i 1975 etter at et overveldende flertall stemte for uavhengighet. Landet har i etterkant vært preget av politisk ustabilitet. Antall kupp og kuppforsøk siden 1975 overstiger 20. I april 2013 opplevde landet det hittil siste kuppforsøket. 15 personer ble arrestert, anklaget for kupplaner. I henhold til komoriske myndigheter var initiativtakerne til kuppforsøket i Frankrike, mens selve kuppet var planlagt gjennomført ved hjelp av leiesoldater fra Tsjad og Kongo.

I 1997 erklærte Anjouan og Mohéli seg uavhengige fra resten av Komorene. Forhandlinger for å løse krisen resulterte i en ny konstitusjon. Målet med den nasjonale samlingsprosessen var å sikre statens enhet gjennom å tildele øyene mer autonomi. Et føderalt styresett ble innført med en felles president for unionen og et lokalt styresett på hver øy. I henhold til konstitusjonen roterer presidentskapet mellom øyene og nåværende president Ikililou Dhoinine er fra Mohéli. Det vil bli avholdt nytt valg 21. februar 2016 og valgkampanjen startet 21. januar 2016. Det skal velges en president fra øya Grand Comore og det er totalt 25 kandidater som stiller til valg. I første valgrunde er det kun befolkningen på Grand Comore som har stemmerett. De skal velge tre kandidater som går til andre valgrunde, hvor befolkningen på alle øyene har stemmerett.

I januar og februar 2015 ble det for første gang på seks år gjennomført valg av representanter til parlamentet. Valgdeltakelsen var rekordhøy, på hele 73 prosent. Valget ble ansett som en duell mellom partiet til den sittende presidenten og partiet til tidligere presidenten Sambi. Resultatet antas å gi en pekepinn på utfallet av presidentvalget. Partiet til Sambi gikk seirende ut av valget, som ble erklært legitimt av internasjonale valgobservatører. Presidentkandidaten som støttes av Sambi er nå en av favorittene i den pågående valgkampen.  

Økonomiske utfordringer

Det viktigste temaet i presidentvalget er hvordan man kan få fart på landets økonomi. Komorene har hatt en svak økonomisk vekst de siste årene, med et gjennomsnitt på 3 prosent siden 2011. Landet står ovenfor flere utfordringer. Infrastrukturen mellom de ulike øyene er dårlig og levekostnadene har økt, i hovedsak som følge av høye bensinpriser. I tillegg er arbeidsledighetene høy. Som følge av de økte prisene på drivstoff har det statlige strømselskapet ikke hatt råd til å kjøpe den mengden drivstoff som må til for å produsere tilstrekkelig med elektrisitet. Øyriket har derfor vært uten strøm i perioder og flere bedrifter har måttet stanse produksjonen. Situasjonen har provosert frem flere offentlige demonstrasjoner med krav om at staten må gå inn med midler for å sikre kontinuerlig tilgang til strøm.   

Et fattig jordbruksland

Komorene er et av verdens fattigste land. Hele 45 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen og fattigdommen er særlig fremtredende på landsbygda. 80 prosent av arbeidsstyrken er sysselsatt i jordbruket som står for 50 prosent av landets BNP. De viktigste eksportvarene er alle jordbruksvarer, vanilje, ylang-ylang og nellik, som samlet representerer 95 prosent av landets eksport.

Til tross for at landets økonomi domineres av jordbruk er ikke Komorene selvforsynt med matvarer. Sentrale basisvarer som matolje og ris må importeres. All dyrkbar mark er allerede kultivert så en økning i matproduksjonen må komme gjennom en effektivisering. Økning av jordbruksarealet betyr ytterligere nedhugging av de gjenværende regnskogsområdene. Nedhuggingen, i kombinasjon med økt gjennomsnittstemperatur og færre, men kraftigere regnskyll, har ført til at den dyrkbare marka eroderes.

Et begrenset internt marked, smalt eksportgrunnlag og svake institusjoner gjør økonomien svært sårbar og landet er avhengig av støtte utenfra. Den komoriske diasporaen spiller en sentral rolle i landets økonomi ved at deres pengeoverføringer tilsvarer 20 prosent av landets BNP. Den viktige rollen til diasporaen reflekteres i at presidentkanditatene har valgmøter i Frankrike, til tross for at diasporaen ikke har stemmerett i presidentvalget. Bilateral støtte og bistand fra internasjonale organisasjoner er et annet viktig bidrag. I desember 2012 besluttet IMF og Verdensbanken å slette USD 176 millioner av landets gjeld. Det tilsvarer en reduksjon på 59 prosent av beløpet som går til betjening av gjeld over de neste 40 årene.

Mayotte – en del av Frankrike eller øystaten Komorene?

Spørsmål om suverenitet over øya har vært en årelang konflikt mellom Frankrike og Komorene. Komorene har i stor grad fått internasjonal anerkjennelse for sitt krav på øya Mayotte og da landet ble medlem av FN i 1975 ble Mayotte definert som en del av dets territorium. Forholdet til Frankrike har siden da vært dårlig. I januar 2005 var første gang en komorisk statsleder besøkte Frankrike etter at Komorene ble uavhengig. Konflikten ble forsterket da Mayotte i mars 2011 ble et fransk departement, etter et overveldende flertall i en folkeavstemning på Mayotte. Den blusset igjen opp i august 2015 i forbindelse med Lekene for øyene i det indiske hav. I henhold til lekenes statutter har ikke Mayotte lov til å benytte seg av symboler for den franske stat, som det franske flagg eller nasjonalsangen. Under åpningsseremonien kom imidlertid utøverne fra Mayotte inn bak det franske flagget. I protest trakk Komorene sine utøvere fra lekene.

Forskjellen i velstand på Mayotte og Komorene har ført til at flere komorere, særlig fra Anjouan, har søkt lykken på Mayotte. Det antas at 40 prosent av befolkningen på Mayotte ikke har gyldig oppholdstillatelse der. Antall uttransporteringer fra Mayotte til Komorene utgjør halvparten av det samlede antallet uttransporteringer fra fransk territorium. De vanskelige forholdene på Komorene fører imidlertid til at mange legger ut på den farefulle ferden det er å krysse havstrekningen mellom Anjouan og Mayotte i små båter, vel vitende om at dersom de kommer frem i live er det en betydelig sannsynlighet for at de vil bli sendt tilbake.


Andre landprofiler:
2012-2013, 2010-2011, 2008-2009, 2006-2007, 2000-2001
Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe