Afrika.no Meny

Landprofil 2014-2015

Kamerun

Selv om Kamerun ligger i Vest-Afrika, blir landet vanligvis plassert i gruppen av sentral-afrikanske land, ofte kalt «Middle Africa». Grunnen til det er at Kamerun strekker seg langt mot Tsjad-sjøen i nord og inn mot sentrum av Afrika. Landet ligger sørøst for Nigeria og grenser til Tsjad, Den sentralafrikanske republikk samt Republikken Kongo, Gabon og Ekvatorial Guinea i sør.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Kamerun er et stort land med meget variert natur, et stort mangfold av ulike folkeslag og mer enn 250 språk. Landet ble en tysk koloni i 1884 da kansler Otto von Bismarck ledet Europas deling av Afrika. Etter første verdenskrig ble Kamerun i stedet en fransk koloni, mens den sør-vestlige delen ble britisk. Kameruns politiske senter er hovedstaden Yaounde, mens havnebyen Douala er et økonomisk senter, og Buea er senteret i den britiske delen av landet. Ved Buea ligger også landets høyeste fjell Mount Cameroon (4095 moh.), og like utenfor kysten utvinnes det olje. Oljefeltet strekker seg mot grensen til Nigeria og representerer fremdeles en kilde til konflikt mellom landene. For noen år siden gjorde Nigeria krav på flere øyer i dette området for å sikre seg tilgang til ressursene, men tapte saken i Den internasjonale domstolen i 2006. I det tynt befolkede savannelandskapet i nord har Kameruns militære trappet opp kampen mot terrorgruppen Boko Haram, som tidvis kommer inn fra Nigeria.

Befolkning

Kamerun har over 23 millioner innbyggere, og en befolkningsvekst på 2,5 prosent per år. Fremdeles får kvinner i fødedyktig alder i gjennomsnitt nesten fem barn. Nesten halvdelen av landet er dekket av skog. Mer enn halvparten av befolkningen i Kamerun bor i byer (53 prosent). I de store, tynt befolkete regnskogsområdene sør i landet bor det grupper av pygmeer. De få gjenlevende pygmeene, rundt 40 000, har imidlertid få muligheter til å leve på tradisjonelt vis grunnet ulovlig hogst.

Økonomi

Kamerun er et fattig landbruksland. Om lag 40 prosent av arbeidsstyrken er sysselsatt i jordbruket, mens verdiskapningen i sektoren utgjør 23 prosent av BNP. Landets BNI per innbygger er svært lavt, kun 2270 dollar (korrigert for kjøpekraft) (tallet for Norge er til sammenligning 67 450). Den økonomiske veksten per innbygger er 2 prosent per år. Landet har lite industri, som er en viktig årsak til den svake økonomiske veksten. Eksportinntektene kommer først og fremst fra olje (52 prosent av samlet eksport) som startet i 1978, tømmer (13 prosent), samt en rekke jordbruksprodukter. Manglende vekst skyldes også landets åpne importpolitikk overfor billige varer fra Kina og industrialiserte land i nord, som skaper en ugunstig konkurransesituasjon for et fattig land. Kamerun er med i det sentralafrikanske handelsområdet Monetary and Economic Community of Central Africa (CEMAC).

Politikk

Den franske delen av Kamerun ble selvstendig i 1960 da alle de franske koloniene i Afrika sør for Sahara fikk sin frihet. Den britiske delen av landet ble selvstendig like etter, og i 1972 ble de to delene forent fordi befolkningen i vest avsto fra å bli en del av Nigeria. I dag er det uten tvil en sterk fransk dominans i landet, og politikere i tidligere britiske områder ønsker mer desentralisering og større autonomi.

Dagens president Paul Biya har styrt landet på autoritært vis siden 1982, selv om flere politiske partier ble tillatt i 1990. Det er valg hvert syvende år, og presidentens parti People’s Democratic Movement har vunnet hvert valg. Opposisjonen har flere ganger påpekt at valgene ikke er frie og demokratiske, og flere ganger har det oppstått voldelige massedemonstrasjoner. Den mest omfattende var i 2008 da flere personer ble drept.

Kamerun blir betegnet som et av verdens mest korrupte land. Korrupsjonen er utbredt fra den laveste politimann til topp-byråkrater. Presidenten fikk endret grunnloven i 2008 slik at han kunne fortsette som president livet ut. Presidenten utpeker statsministeren og offentlige tjenestemenn på alle nivåer i samfunnet, eksempelvis alle dommere. Medlemmer til den lovgivende forsamlingen «National Assembly» blir valgt hvert femte år, og de møtes bare tre ganger i året, i hovedsak for å vedta lovene presidenten har foreslått. Det er i dag også et senat med 100 medlemmer, bestående hovedsakelig av tradisjonelle høvdinger.

Sosial forhold

Fattigdom er utbredt i Kamerun, uansett hvilket nivå av forbruk fattigdomsgrensen blir satt til. Ifølge Verdensbankens definisjon av ekstrem fattigdom (grense på 1,25 dollar dagen i 2005, korrigert for inflasjon og kjøpekraft) var omfanget for få år siden 10 prosent. UNICEF hevder imidlertid at tallet er 28 prosent for barn under 18 år.  På grunn av statens subsidiering av hvete tilsvarer Verdensbankens grense i Kamerun litt over ett brød per person per dag, hvilket betyr at det er en meningsløst lav grense. Etter landets egen fattigdomsdefinisjon er 40 prosent av innbyggerne fattige. Inntektsforskjellene i befolkningen er dessuten store (gini-indeksen er 39%).

Kamerun er rangert som nummer 152 av 187 land på UNDPs Human Development Index. Landet er med andre ord blant de minst utviklete i verden på tross av sine oljeforekomster. Landet har havnet stadig lenger ned på listen de senere år.

Selv om det er obligatorisk skolegang for barn i aldersgruppen 6-11 år, er det bare 81 prosent av barna i skolepliktig alder som får utdannelse, og bare halvparten av barna i ungdomsskolealder, går på skole. Det har vært en liten bedring de siste årene, og i dag kan 75 prosent av befolkningen over 15 år lese og skrive. Men at undervisningen også i barneskolen foregår på enten fransk eller engelsk, med andre ord ikke på de fleste barnas eget morsmål, har negativ betydning for den tidlige læringen. Det er dessuten noe lavere skoledeltakelse blant jenter, og frafallet er stort, blant annet grunnet barnearbeid, som hindrer skolegang, er utbredt på landsbygda. Blant de fattigste 20 prosentene av befolkningen er det bare 21 prosent av barna som fullfører barneskolen, og utviklingen har gått i gal retning de senere år. Myndighetene investerer svært lite i å bedre forholdene, som er hovedårsaken til at Kamerun er blant de aller dårligste landene i verden når det gjelder utdannelse.

Helsesituasjonen er dårlig på grunn av utbredt fattigdom og mangel på leger og klinikker, og den gjennomsnittlige levealderen er lav, bare 55 år, spedbarnsdødeligheten er på hele 7 prosent per år, mens barnedødeligheten ligger på 11 prosent.

Avslutning

Kamerun er et fattig land med store naturressurser. Det er god tilgang på fruktbar jord og vann i mesteparten av landet, som ikke umiddelbart er truet av klimaendringene. Kamerun er relativt tynt befolket og har en lang kystlinje med solide eksporthavner. Forholdene bør derfor ligge godt til rette for en bedring av befolkningens levekår dersom myndighetene beveger seg i en mer demokratisk, aktiv og utviklingsrettet retning. 


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe