Afrika.no Meny

Land

Etiopia

Etiopia er en republikk på Afrikas horn, omtrent tre ganger så stort som Norge. Mange kjenner til Etiopia som den eneste større staten i Afrika som aldri ble kolonisert av vestlige makter. Det diskuteres, i og med at Italia okkuperte landet mellom 1936 og 1941.

Landet blir delt i to høyefjellplatåer av Riftdalen, med en bredde på 40-65 km. Platåene oppsto ved vulkansk aktivitet. De fleste fjellene er tidligerevulkaner. I dallen finnes stepper, halvørken og fruktbare lavlandsområder.

Etiopia har en rik, spennende og globalisert antikk-historie som vi ikke har plass til å gå inn på her men som vi anbefaler at det leses mer om. Den eldste kjente statsdannelsen i det er kongeriket Aksum, etablert ca. 400 f.Kr. av semittiske folkegrupper som migrererte over Rødehavet fra Den arabiske halvøy.Det moderne Etiopia ble etablert i1855, i en periode preget av fire keisere og en keiserinne: Tewodros (1855–68), Yohannes IV (1868–89), Menelik II (1889–1913), keiserinne Zewditu (1916–30) og Haile Selassie (1930–74). Sistnevnte er kjent over hele verden som en hellig skikkelse i Rastafari-religionen. Deres tid var preget av en organisering av moderne statsskikk, infrastruktur som jernbanebyggingen 1897–1917, og etablering av diplomatiske forbindelser som medlemskap i Folkeforbundet fra 1923. Perioden var også preget av konfrontasjoner med europeiske kolonimakter.

I 1974 ble det gjennomført statskupp i Etiopia mot sittende keiser Haile Selassie som ble erstattet av Mengistu Haile-Mariam. Fra 1976 innledet Mengistus nye regime – Dergen – en periode med systematisk bruk av vold, der regimet arresterte 30000 og drepte flere tusen. Dette har blitt kalt for Rød Terror Kampanjen. Heller var det snakk om en videreføring av tidligere politikk, som blant annet innebar en ekstrem form for sentralisering av staten, i tråd med den kalde krigens sosialistiske tankegang. I Etiopias tilfelle kan man snakke om en form for militær marxisme.

Misnøyen med regimet steg i takt med manglende endringer av den politiske strukturen og endte til slutt med at Mengistus Derg-regime falt i 1991. Etter en vanskelig overgangsperiode ble Etiopia ble reorganisert i regioner, hovedsakelig basert på språk og etnisitet, valutaen, Birr, ble devaluert, en ny grunnlov ble vedtatt og nasjonalvalg avholdt. Siden 1991 har regjeringen i Etiopia satt i gang flere samtidige reformer, som ville fremstått som ambisiøse uansett hvilket land som ville gjennomføre dem.

Eritrea, tidligere del av Etiopia, ble de facto en stat i 1991, og de jure en stat i mai 1993. På tross av alliansen mellom Etiopia og Eritrea, økte spenningen mellom landene fram mot mai 1998, da det brøt ut krig. Krigen var et resultat av økonomiske uoverensstemmelser, samt grensekonflikter knyttet til de omdiskuterte områdene i nærheten av Badme. Krigen varte i over to år, men fikk sin forløpige slutt med signeringen av fredsavtalen i desember 2000.

Etiopia står i dag som et sterkt militær-regime med noe økonomisk vekst og stor innflytelse og gjennomslagskraft både regionalt og i Afrika som helhet.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Artikler om Etiopia

Foto: Save the Children UK

Syrisk flyktning i Etiopia:

Abyssinia - det forjettede land?

Det syriske folket er spredt for alle vinder. Noen av dem har havnet i Etiopia. Hvordan blir de syriske flyktningene tatt imot? Finnes det enda spor av det forjettede Abyssinia, de første muslimenes tilfluktssted?

Foto: Haileselassie Tadese/AFP/NTB Scanpix

Analyse:

Etiopias etniske konfliktar veks i omfang og styrke

Etiopias nye statsminister fortener ros og støtte – og merksemd på det som går bra. Men talet på og omfanget av etnisk inspirerte konfliktar har auka i løpet av halvåret Abyi Ahmed har sete med makta, og Etiopia har i 2018 det høgaste talet på nye internt fordrivne i verda, skriv Lovise Aalen.

Foto: Tiksa Negeri/Reuters/NTB Scanpix

Analyse

Etiopia: En radikal endring i det politiske landskapet

Dagen da Bekele Gerba, en fremtredende etiopisk opposisjonsleder, ble løslatt fra fengsel, strømmet tusener av folk ut i gatene for å feire. Noe liknende har aldri skjedd i Etiopia i løpet av de 25 årene det regjerende Ethiopian People’s Revolutionary Democratic Front (EPRDF) har sittet ved makten og lagt et tett lokk på all opposisjon.

Afrikansk filosofi

Afrikas ukjente opplysningsfilosofer

Et århundre før den europeiske opplysningstidens hyllede filosofer, som Voltaire og Immanuel Kant, argumenterte den etiopiske filosofen Zera Jakob (1599-1692) for likestilling og fornuft. Mens ghanesisk-fødte Anton Wilhelm Amo brukte begreper som Kant har fått æren for. Kan afrikansk-fødte tenkere bli vår tids forbilder når folk får vite at idoler som Hume mente at kun hvite menn var fullt ut mennesker?

Flere saker
Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe