Afrika.no Meny

Landprofil 2014-2015

Den sentralafrikanske republikk

Den sentralafrikanske republikk (SAR) har en historie preget av politisk uro og voldelige regimeskifter. Siden et militærkupp i 2013 har landet vært herjet av borgerkrig og utbredt sekterisk vold mellom muslimer og kristne. Landet skal i årsskiftet 2015-2016 gjennomføre et presidentvalg.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

SAR styres i dag av en midlertidig overgangsregjering, ledet av Catherine Samba-Panza. Samba-Panza er landets første kvinnelige president og ble valgt av et nasjonalt overgangsråd da kuppmakeren Michel Djotodia, som kom til makten ved et militærkupp i 2013, måtte gi fra seg makten. Planen er at en demokratisk valgt president skal ta over, men grunnet vold og ustabilitet er presidentvalget blitt utsatt fra oktober 2015 til begynnelsen av 2016. Dersom valget lykkes vil det representere et brudd med tradisjonen for maktovertakelse i landet der militærkupp har vært regelen snarere enn unntaket.

Borgerkrig

Til tross for at landet har vært et hovedsatsningsområde for FNs fredsbyggingskommisjon siden 2008 blir situasjonen i SAR ofte beskrevet som en av verdens glemte kriser. I 2013 fikk landet imidlertid omfattende mediedekning da i hovedsak muslimske militæralliansen Séléka kom til makten ved et blodig militærkupp under ledelse av Michel Djotodia. Kuppet utløste kamper med trekk av sekterisk vold mellom muslimske og kristne militser, og flere sivile ble hardt rammet. I overkant av en million mennesker – en fjerdedel av landets samlede befolkning – på flukt.

Internasjonale interesser

Porøse landegrenser, svake institusjoner og en dypt splittet opposisjon preger SARs politiske historie og gjør det vanskelig å skape varig fred i landet. Det er et åpent spørsmål hvorvidt flytende landegrenser og politisk splittelse er et produkt av, eller årsak til, den eksterne innblandingen. Det er imidlertid klart at situasjonen i SAR må forstås i et regionalt og internasjonalt perspektiv. Djotodia både innsatt og avsatt som president i SAR i Tsjad, nabolandet i nord, og han antas å ha hatt støtte både derfra og fra Kongo-Brazzaville. Med naboland som Sudan, Sør-Sudan og Kongo-Kinshasa befinner SAR seg dessuten i en region som i flere tiår har vært preget av uro og konflikt.  

At 13 soldater fra mineralgiganten Sør-Afrika mistet livet i kamp under militærkuppet i 2013 understreker imidlertid at det ikke bare er nabolandene som har interesser i SAR. Internasjonale aktører har vært sentrale i bygging av skoler, sykehus, boliger og infrastruktur i landet. De kjøper sentralafrikanske produkter og tilbyr varer SAR trenger. Investeringene er imidlertid ikke apolitiske. Med Kinas økende investeringer i landet har SARs historisk sett tette bånd til Taiwan blitt kuttet helt. Selv om SAR formelt sett fikk selvstendighet i 1960, har republikken fremdeles tette bånd til Frankrike. Franske kommandostyrker har spilt en rolle både ved innsettelse og avsettelse av presidenter i SAR, og Frankrikes intervensjon i kjølevannet av statskuppet i 2013 viser at den gamle kolonimakten fremdeles er aktive ved sentralafrikanske maktskifter.

En svekket økonomi

Den kristne Anti-balaka-militsens angrep på muslimske sentralafrikanere, som er tungt representert i SARs matproduksjon og transportnæring, har også bidratt til å bringe en allerede skjør økonomi på knærne. En betydelig del av landets befolkning lider av kronisk underernæring, og den internasjonale bistanden til landet er både for liten og vanskelig å få ut til avsidesliggende områder. Den pågående konflikten har dessuten bidratt til at mange statsansatte ikke har mottatt lønn på flere måneder. Det gjør blant annet at den uformelle økonomien, som allerede var den viktigste for de fleste sentralafrikanere, blir enda viktigere.

Til tross for at SAR har betydelige forekomster av mineraler, vann og tømmer og store landbruksområder, er landet i dag blant de fattigste i verden. I 2014 var det rangert som nummer 185 av 187 land på FNs indeks for menneskelig utvikling. Samme år ble SAR rangert som nummer 187 av 189 land på Verdensbankens liste over land det er gunstig å investere i, og med en estimert årlig vekstrate på 1 prosent i 2014, lå SAR godt under gjennomsnittlig vekst for afrikanske land.  De svake økonomiske utsiktene forklares både av de senere års konflikter og et mangelfullt politisk styre, utbredt korrupsjon og en sterkt voksende befolkning, som har firedoblet seg siden 1960.

Med en gradvis normalisering av situasjonen i landet er det imidlertid håp om at nye samarbeidspartnere som Kina og Sør-Korea kan bidra til økonomiske forbedringer. Sør-Korea er nå, sammen med Frankrike, landets viktigste importpartner. På eksportsiden er Japan klart størst, fulgt av Belgia og Kina. I likhet med Verdensbanken og EU har Kina investert store beløp i SARs infrastruktur. Gjennom sine bidrag til utvikling av transport og kommunikasjonsmidler som telefon og IKT-nett, spiller Kina en viktig rolle i et land der store deler av landets befolkning er uten tilgang på strøm og kun én av tre har tilgang på et mobilnett.

Sosiale og helsemessige forhold

Konflikten i SAR har synliggjort de store manglende i landets helsevesen. Mindre enn halvparten av befolkningen har tilgang til begrensede helsetjenester.  I tillegg til voldelig konflikter bidrar høy barnedødelighet og hiv/aids til en forventet levealder på 50 år. Mer enn halvparten av den voksne befolkningen er analfabeter, og mindre enn ett av tre barn går på grunnskole. Menneskerettighetssituasjonen i SAR er per 2015 kritisk, særlig for muslimer. I 2004 ble det vedtatt lover som skulle utvide rommet for en kritisk presse og sikre streike- og forsamlingsfrihet. Det er knyttet spenning til hvorvidt vinneren av presidentvalget i 2015-2016 vil bygge videre på disse.


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe