Samfunn
Burundi: Kjønnsbaserte drap et voksende problem
Mens myndighetene lukker øynene for de økende tilfellene av vold og ektefelledrap, blir kvinnerettighetsaktivister stadig mer høylytte.
Borgerkrigen i Burundi tok endelig slutt i april 2009, da den siste gjenværende geriljagruppen Parti pour la Libération du Peuple Hutu – Front National du Peuple Hutu (Palipehutu-FNL) undertegnet en fredsavtale med landets myndigheter. Rundt 300 000 mennesker anslås å ha blitt drept som følge av krigen. Tallet på internt fordrevne og på dem som har søkt om beskyttelse utenfor landets grenser beregnes til 1,2 millioner mennesker.
Mens myndighetene lukker øynene for de økende tilfellene av vold og ektefelledrap, blir kvinnerettighetsaktivister stadig mer høylytte.
Se for deg at jeg skulle blitt fengslet for å skrive dette leserinnlegget. Dette er realiteten for aktivister i Burundi.
Høye krav til alder gjør det vanskelig for unge i Afrika å stille til valg. - Unge mennesker er i prinsippet ekskludert fra å delta politisk, sier nigerianske Samson Itodo.
Innbyggerne i fem land og en semi-autonom region gikk til valgurnene 20. mars, valgdagen som raskt fikk navnet Afrikas Supersøndag. Valgene ga et godt bilde av stor variasjon i demokratisk utvikling på kontinentet.
2016 tegner til å bli nok et år hvor flere av Afrikas presidenter velger å klamre seg til sine posisjoner. Et viktig spørsmål blir da hva slags motstandskraft som kan finnes i grasrota.
President Pierre Nkurunziza i Burundi trosser grunnloven og stiller som presidentkandidat for tredje gang. Tusener har tatt til gatene i protest, og AU krever nå utsettelse av valget. Vil et sterkt sivilsamfunn og internasjonal støtte kunne hindre presidenten i å klamre seg til makten?