Afrika.no Meny

Landprofil 2014-2015

Botswana

Botswana karakteriseres som politisk stabilt, men valget i 2014 viste en fortsatt nedadgående trend for majoritetspartiet BDP, som har vært statsbærende parti siden uavhengigheten. Økonomien er sterk og preget av forholdsvis solide vekstrater, men det er klart at den offentlig-sektor-baserte økonomiske modellen og avhengigheten av diamanter ikke er bærekraftig. Disse problemene gjenspeiles i landets visjoner for 2016 og den 11. nasjonalplanen som utarbeides. De økonomiske utfordringene i begynnelsen av 2015 tyder på at dette kan bli et vanskelig år.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Valg 2014

Som de fleste ventet, vant Botswana Democratic Party (BDP) igjen valget den 24. oktober 2014. 37 av 57 seter i parlamentet ville vært en overbevisende seier, men i Botswana var BDPs seier historisk sett svakere enn i alle parlamentsvalg siden uavhengighetsåret 1966. I tillegg til de 37 setene vil BDP nyte godt av fire «specially elected» medlemmer og fortsette å sitte i sikker posisjon fram til 2019.

Selv om BDP i mange valgkretser vant tilbake opposisjonsseter eller tok vippeseter, fikk den nokså dominerende presidenten Ian Khama en del ubehagelige overraskelser. Blant annet tapte hele fem av ministrene som hadde taburetter før valget, sine parlamentsseter. En av dem var Kitso Mokaila, minister for mineraler, energi og vann, som i vide kretser var tippet som ny visepresident etter valget. Det hører også med til historien at BDP, som har tapt stemmeandeler jevnt og trutt siden 1966, nå for første gang fikk under halvparten (47 prosent) av stemmene. Situasjonen i parlamentet ville vært helt annerledes om ikke Botswana hadde et «first past the post» valgsystem.

Det er flere grunner til at BDP ikke lenger anses som uovervinnelig. Det virker som om partiets popularitet har gått tilbake i de tettest befolkede delene av landet. Spesielt smertelig var tapet av hele seks seter i hovedstaden Gaborone (fra syv til ett).  By- og tettstedsbefolkningen klager over dårlige tjenester, dårlig infrastruktur, inntektsforskjeller, fattigdom og utstrakt arbeidsledighet.

Opposisjonen, som vant flertallet av stemmene, har vanligvis dannet valgkoalisjoner, men likevel blitt splittet like før en går til urnene.  I 2014 klarte opposisjonen imidlertid å holde sammen i koalisjonen Umbrella for Democratic Change (UDC) og vant ti mandater slik at de nå i alt har 17. UDC ble dannet i 2012 og består av de gamle, regionalt baserte småpartiene Botswana National Front (BNF) og Botswana Peoples Party (BPP). Den største blokken i UDC er Botswana Movement for Democracy (BMD) og består av BDP-medlemmer som brøt ut av moderpartiet i 2010.

Botswana Congress Party (BCP), som fikk åtte representanter i 2009 og som foruten koalisjonen var det eneste seriøse partiet, bygget seg opp med sikte på å samle opposisjonskreftene, men nektet å gå inn i UDC og ble sannsynligvis straffet for det da de tapte fem mandater.  

Den politiske situasjonen fram til neste valg vil avhenge av i hvilken grad Ian Khama klarer å holde fraksjonene innen BDP sammen og hvordan UDC med et ungt, dynamisk lederskap bygger opp sin profil og kaprer stemmer fra BCP og BDP.

Økonomi og økonomisk politikk

Etter valget vil hovedutfordringen i den økonomiske politikken bli å balansere utgifter rettet mot fattigdomsreduksjon og bygging av infrastruktur opp mot inntekter fra en økonomi som ikke vokser like sterkt som tidligere. Opp mot 85 prosent av landets eksportinntekter er relatert til salg av diamanter. I 2011-2012 begynte etterspørselen etter diamanter på verdensmarkedet å synke, noe som kraftig reduserte veksten i BNP samme år. 2013 viste derimot en betydelig oppgang og en vekst i BNP på 9,3 prosent. 2014 ble nok et relativt dårlig år med BNP-vekst på 4,4 prosent.  I 2015 ventes veksten å ligge rundt 4-5 prosent. Inflasjonen nådde 4,1 prosent i 2013 og har siden ligget stabilt rundt 4-4,5 prosent, hvilket er lavere enn hva sentralbanken har satt som mål. Selv om nye diamantreserver oppdages vokser ikke produksjonen like raskt som før, og det gjør heller ikke verdiskapingen i andre næringer.

Det er stort sett enighet rundt IMFs analyse, som viser at den tidligere offentlig sektor-baserte økonomien ikke lenger er bærekraftig. Det anbefales at Botswana legger om til en mer produktivitetsdrevet økonomi og en «slankere» og mer effektiv offentlig sektor. Lønninger til statsansatte tar en stor del av budsjettet og har en negativ virkning på arbeidsmarkedet.  Streiken i 2011 var et eksempel på hva som kan skje senere. Det er lite trolig at endringen kan gjøres bare ved å holde lønningene i offentlig sektor nede. Staten har blitt en «employer of last resort», og ungdommer har begynt å sikte på karrierer i offentlig sektor. 

Økonomien må diversifiseres, men det er vanskelig med alle restriksjonene og reguleringene som eksisterer. Det finnes verken nok eller riktig arbeidskraft til kunnskapsorienterte aktiviteter i tjenesteytelsessektorene, som anses å være en viktig kilde til ny vekst. Botswana ligger som nummer 74 av 148 land i Global Competitiveness Report, og gjorde det ifølge 2014-rapporten bedre enn før. Selv om landet kom på en fjerdeplass i Afrika sør for Sahara bemerker rapporten svakheter i menneskeressursen (human capital), særlig i form av dårlig arbeidsmoral.

Botswana er et av de landene som setter en del av inntektene fra ikke-fornybare naturressurser i fond. I begynnelsen av budsjettprosessen 2015/16 ble det foreslått å endre fiskale regler slik at 40 prosent av mineralinntektene skal spares. Dette vil etter sigende først bli gjennomført fra 2017.

Nedgang i fattigdom

I 2009 og 2010 ble det gjennomført en fattigdomsundersøkelse, Botswana Core Welfare Indicators Survey (BCWIS) som viste en betydelig reduksjon i antall fattige. Andelen mennesker under fattigdomsgrensen gikk ned til 19,3 prosent, fra å ha ligget på 30,6 prosent i 2002 og 2003 ifølge en husholdningsundersøkelse. Tidligere undersøkelser viser en jevn nedgang i fattigdommen de siste 25 årene. Nedgangen har vært sterkest på landsbygda. Selv om dette er gledelig har det først og fremst sammenheng med økte overføringer fra urbane til rurale husholdninger, snarere enn økonomisk utvikling på landsbygda.

Planlegging og framtid

Botswanas nasjonale planleggingssystem har spilt en stor rolle i utviklingen av den økonomiske politikken. De overordnede målene er nedfelt i et tverrpolitisk visjonsdokument (Vision 2016). Den ellevte nasjonale utviklingsplanene som skal gjelde for årene 2016-2022, er nå under arbeid, men publiseringen er blitt utsatt et år for at den skal stemme overens med den nye visjonen, som skal gjelde fra 2017 og 25 år framover, og følge opp nåværende Vision 2016. Den nye visjonen vil fastsette mål for vekst og fattigdomsreduksjon, livskvalitet og velferd og miljø og bærekraft. Målsettingene i visjonen skal være i samsvar med FNs nye mål for bærekraftig utvikling.

2015 har bydd på mange utfordringer for Botswanas økonomi. For det første har den internasjonale økonomien vist seg mer ustabil. Blant annet gikk etterspørselen etter luksusvarer som diamanter ned som følge av inntektssvikt i Kinas overklasse. Botswanas eksport av diamanter i januar og februar 2015 gikk ned med 29 prosent sammenliknet med samme periode i 2014. Videre har det vært en generell nedgang i kopper og nikkelpriser, samt lav etterspørsel etter kull og jernmalm. Dette kan få følger for planene om utbygging av jernbanelinjer for frakt av kulleksport gjennom Namibia, Mosambik og Zimbabwe. Myndighetene har forsøkt å føre en strengere innvandringspolitikk og har kuttet antallet arbeidstillatelser for utenlandske fagfolk og investorer, som påvirker Botswanas rykte som et land «åpent for investeringer». Tørke, mangel på vann og elektrisitet, samt tilstramming av likviditeten i finanssektoren gjør at 2015 blir et vanskelig år.


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe