Afrika.no Meny

Landprofil 2012-2013

Benin

Benin er en av Afrikas minste stater og en av de økonomisk minst utviklede. Men landet er også kjent for å være et av de mest stabile og relativt velfungerende demokratiene i Afrika.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Sittende president, Thomas Boni Yayi, som stilte som uavhengig kandidat uten partitilknytning, vant andre runde av presidentvalget i mars 2006 med 74,6 prosent av stemmene. I mars 2011 ble han gjenvalgt med 53,1 prosent av stemmene.

Det største politiske partiet, Forces Cauris pour un Benin Emergent (FCBE), ble opprettet i 2007 for å støtte presidenten. De har 41 plasser i parlamentet og støttes også av partiet Renessance du Benin (RB) og to andre mindre partier. Til sammen har de 52 av totalt 83 plasser. Parlamentsmedlemmene velges hvert fjerde år. Den politiske opposisjonen ble mer enhetlig i forkant av presidentvalget i 2011, der flere politiske partier gikk sammen i alliansen Union Fait la Nation (UFN). Lederen for opposisjonspartiet Parti de renouveau démocratique (PRD), Adrien Houngbedji, fikk 35,6 prosent av stemmene i valget. I ettertid har opposisjonen blitt mer splittet og har måttet se flere av sine støttespillere ta presidentens parti.

Et fungerende demokrati
Boni Yayi, som også ble Den afrikanske unions (AU) leder i januar 2012, utnevnte i mai 2011 en regjering på 26 medlemmer, hvorav åtte er kvinner. Antallet kvinner i regjeringen er doblet fra forrige presidentperiode. Pascal Koupaki ble utnevnt til statsminister. Med flertall i nasjonalforsamlingen er det forventet at Boni Yayi innfrir sine løfter om å bekjempe korrupsjon. Benin er rangert som det 100. mest korrupte landet i verden av Transparency International. Det er også forventet at Yayi i denne presidentperioden fokuserer på fremme av menneskerettigheter, særlig kvinners rettigheter, og dessuten på økonomisk vekst, som han lovet i sin innsettelsestale.

Rettsvesenets uavhengighet blir i hovedsak respektert, men det har blitt ansett for å være ineffektivt og utsatt for korrupsjon. Likevel viste landets forfatningsdomstol bemerkelsesverdig uavhengighet i 2011. President Boni Yayi prøvde da å få vedtatt en lov i nasjonalforsamlingen som gjør det mulig å avholde folkeavstemning for å gjøre endringer i grunnloven. Flere spekulerte i om dette var et forsøk fra presidentens side på å utvide presidentembetet utover de to lovlige periodene på fem år. Forfatningsdomstolen satte en stopper for dette ved å erklære loven som grunnlovsstridig og vise til at grunnpilarene i konstitusjonen ikke kan endres i en folkeavstemning.

Grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og frihet fra tortur og forfølgelse overholdes av myndighetene. Fagforeninger spilte en sentral rolle i landets demokratisering, og de er fortsatt sterke og synlige. Parlamentet avskaffet dødsstraff i 2011. Benin har et pulserende medielandskap som er kjent for å utfordre den sittende regjeringen og opposisjonen, og Freedom House rangerer Benin som et av landene i Afrika med størst pressefrihet.

Økonomisk vekst og fattigdom
Benin er et lavinntektsland og et av de fattigste i Afrika. I følge FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI) for 2011 rangeres Benin som nummer 167 av 187 land. Etter en økonomisk vekst på 3,8 prosent i 2011 er det forventet at veksten vil synke til 3,5 prosent i 2012 for så å vokse til 4,6 prosent i 2013. Den økonomiske veksten har ikke bidratt til reduksjon av fattigdommen.

Benin har fulgt reformprogrammer støttet av Det internasjonale pengefondet (IMF) siden 1993 med varierende grad av suksess. Oppmuntret av Benins lovnader om å slutte seg til det økonomiske og politiske reformprogrammet utarbeidet i samarbeid med IMF og Verdensbanken, har donorer, særlig EU-landene, sagt seg villig til å bidra med bilateral og multilateral bistand. Benin må svare på henvendelser fra IMF angående progresjon på en rekke områder som Boni Yayi ikke fikk oppfylt i forrige presidentperiode. IMF publiserte i siste kvartal av 2011 Benins tredje strategi for fattigdomsbekjempelse (PRSP III). Den fokuserer på helse, utdanning, likestilling, miljø og fortsatt godt styresett. Grunnskoleutdanningen er obligatorisk, og det jobbes for å tilby gratis grunnskole innen 2015. Dette er viktig i et land med lav grad av lese- og skrivekyndighet, og der mange, tross at det er obligatorisk, ikke går på skolen.

Boni Yayi vil fortsette å styrke relasjonene til Benins naboland samt øke det økonomiske samarbeidet med Kina og India. Benin har begrensede energi- og naturressurser, og er hovedsakelig et jordbruksland, men har likevel en relativt høy grad av urbanisering. Industrien er lite utbygd, og jordbrukssektoren sysselsetter om lag halvparten av befolkningen. Benin er selvforsynt med matvarer. Landets eksport består særlig av bomull og andre jordbruksprodukter som palmeolje, kaffe og kakao, mens importen vesentlig består av ferdigvarer. Handel med nabolandet Nigeria er viktig. Strømforsyningene er ustabile og det meste av elektrisitet importeres fra Ghana og Nigeria. Den tjenesteytende sektor, med en stor offentlig sektor, er også en viktig del av Benins økonomi. Offentlige tjenestemenn har gått i bresjen mot den økonomiske liberaliseringspolitikken, blant annet i en rekke streiker.

Klima og miljø
Saga Petroleum, et norskeid selskap, drev oljeutvinning i Benin på 1980-tallet. Landet fikk ta opp lån i Norge for å kjøpe norskproduserte rigger. Hele satsingen ble en stor skuffelse og feltet ble stengt i 1998. Benin ble sittende igjen med en stor gjeld og alvorlige miljøettervirkninger. Høye oljepriser de siste årene har ført til fornyet interesse for oljeutvinning i Benin. 

I de senere år har verdens klimaendringer påvirket Benin negativt. Et enda tørrere og varmere klima har ført til at vannstanden i elver har avtatt, og grunnvannsnivået er blitt lavere enn normalt. Dette har spesielt hatt en innvirkning på jordbruket, med fare for mindre avlinger og dårligere levevilkår for bønder og andre som lever i de rurale områdene. I 2010 opplevde imidlertid Benin den verste flommen i manns minne. Mange døde, 100 000 ble internt fordrevet og de økonomiske konsekvensene var katastrofale, spesielt for jordbruks- og bomullsektoren som fortsatt er under oppbygging.

Piratvirksomhet i Guineabukta har skiftet fokus fra Nigeria til Benin og utgjør nå en stor trussel i farvannet utenfor Benin og i havna i Cotonou. Angrepene har gått opp fra henholdsvis null i 2010 til 22 i 2011. Benin jobber med økt sikkerhet og har bedt om internasjonal assistanse. Siden august 2011 har Benin sammen med Nigeria vært med i en felles maritim innsatsstyrke som patruljerer egen kystlinje.


Andre landprofiler:
2010-2011, 2008-2009, 2006-2007, 2002-2003, 2000-2001
Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe