Fellesrådet for Afrika Meny

Fra slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet fikk den vanskelige situasjonen under apartheidregimet i Sør-Afrika økende oppmerksomhet i den norske opinionen. Utover 60-tallet ble det stiftet flere organisasjoner som ville informere om forholdene i Sør-Afrika, arbeide for en internasjonal boikott av landet og støtte ofre for apartheid.

Ganske snart viste det seg å være behov for en reorganisering av de nye organisasjonene, både på grunn av behovet for en mer effektiv organisering, men også for å rette mer oppmerksomhet mot land som var portugisiske kolonier, i tillegg til Sør-Afrika.

I 1967 ble Fellesrådet for det sørlige Afrika stiftet som en paraplyorganisasjon for tjue ulike organisasjoner. Blant organisasjonene fant man politiske og andre ungdomsorganisasjoner. Organisasjonen hadde som formål å arbeide for å realisere menneskerettighetene for alle mennesker i det sørlige Afrika, uten hensyn til rase, hudfarge eller politisk innstilling.

Avskaffe apartheid

Viktige arbeidsområder for Fellesrådet var blant annet å arbeidet for å avskaffe apartheidpolitikken i Sør-Afrika og for å overbevise norske myndigheter om berettigelsen av økonomisk støtte til frigjøringsbevegelsene i land som var portugisiske kolonier. Blant annet spilte Fellesrådet en viktig rolle i opprettelsen av kontakt mellom frigjøringsbevegelsene og norske myndigheter og la press på norsk politikk overfor Portugal. Gjennom 1970- og 1980-tallet var situasjonen i land som Angola, Mosambik, Namibia og Zimbabwe viktige fokusområder for Fellesrådets arbeid.

Etter at de portugisiske koloniene hadde oppnådd selvstendighet på midten av 1970-tallet, var det arbeidet for å styrte apartheidregimet som lå i forgrunnen. Soweto-opprøret i 1976 mobiliserte nye krefter til arbeidet. Samme år åpnet Fellesrådet for individuelt medlemskap og flere lokallag ble opprettet. Som en viktig del av arbeidet arrangerte Fellesrådet internasjonale høringer om Sør-Afrika i 1977 og 1982. Høringene bidro til å sette Sør-Afrika på dagsorden og gjøre opinionen oppmerksom på apartheid og konfliktene i det sørlige Afrika.

Sanksjoner og næringslivets ansvar

Ved siden av informasjonsarbeid og politisk arbeid, besto mye av Fellesrådets solidaritetsarbeid for Sør-Afrika i å engasjere andre organisasjoner til innsats for frigjøringsbevegelsene. Blant annet var arbeidet opp mot fagforeninger og bedriftsklubber viktig. Sammen med andre organisasjoner var også Fellesrådet svært aktive i arrangementer for å feire og informere om store seire i frigjøringskampen i det sørlige Afrika, blant annet overrekkelsen av Nobels fredspris til Desmond Tutu i 1984 og løslatelsen av Nelson Mandela i 1990.

Et viktig arbeidsfelt i denne perioden var viktigheten av å opprettholde sanksjonene mot Sør-Afrika. Allerede i arbeidet mot apartheid satte Fellesrådet søkelyset på norsk næringslivs ansvar. Spesielt norske skipsredere ble satt under hardt press for at de skulle følge den internasjonale blokaden av Sør-Afrika.

Næringslivets ansvar for menneskerettighetene i land de opererer i var også i fokus i kampanjen mot oljeselskapenes ødeleggelser i forbindelse med oljeutvinningen i Niger-delta-området i Nigeria på begynnelsen av 2000-tallet.

I dag er et liknende søkelys igjen rettet mot land som Angola, hvor norsk næringsliv har svært lønnsomme investeringer samtidig som fordelings- og velferdspolitikken i landet står fullstendig på stedet hvil.





Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe