Afrika.no Meny
Elfenbenskysten:

Kvinner arbeider for fred

Foto: Phillipe Loret

Euphrasie Yao tar kampen på landsbygda sammen med kvinner i nettverket. Foto: Phillipe Loret

Kompetansenettverket for kvinner i Elfenbenskysten har likestilling og fred på agendaen. Kan kvinner ta lederrollen i å skape varig fred fra grasrota og oppover? Kan de utgjøre en reell forskjell i dette fortsatt ustabile landet?

I 30 år etter sin uavhengighet fra Frankrike var Elfenbenskysten en eksemplarisk stabilitetsmodell i Vest-Afrika, tross etnisk og religiøst mangfold. Landet blir også rost for sin velutviklede økonomi. Innbyggerne har et relativt høyt inntektsnivå i forhold til andre land i regionen, og landet fortsetter å være verdens største eksportør av kakaobønner.

Men et væpnet opprør i 2002 splittet nasjonen i to. Siden den gang har forsøk på fredsavtaler vekslet med perioder med fornyet vold. Landet ble medlem av FNs sikkerhetsråd i fjor, mot alle odds. Men hva skal til for at freden skal vare?

Jeg har vært i Abidjan og møtt ledere for kvinnenettverket COCOFCI. Disse kvinnene håper at kvinner kan ta lederrollen når det gjelder å bygge varig fred i landet.

Født ut av blodig borgerkrig

Jeg treffer Euphrasie Kuoassi Yao, grunnlegger og koordinator for nettverket, i Abidjan, en tropisk storby ved kysten. Skal man dømme ut fra gatebildet er dette en by hvor kvinnene i alle fall ikke går stille i dørene, her bruker kvinnene utestemme overalt og snakker rett fra levra.

Nettverket utviklet seg i kjølvannet av borgerkrigen som brøt ut etter krisen som oppsto i forbindelse med valget i 2010-2011, forteller hun. Siden den gang har landet sakte men sikkert stabilisert seg, og kvinnenettverket har vært viktig i forsoningsprosesser for fred.

–Det var Elfenbenskysten som lagde den første handlingsplanen i Afrika for kvinner, fred og sikkerhet, sier Yao. –Slik fikk vi med kvinnene helt fra begynnelsen av fredsbyggingsprosessen.

Euphrasie Kouassi Yao har mottatt flere nasjonale og internasjonale priser for sitt arbeid for kvinner, utvikling og fred. Hun er den eneste kvinne i landet med ærestittelen Chair Unesco. Nylig ble hun, av magasinet Financial Afrik, kåret til en av Afrikas 100 mest innflytelsesrike ledere, og 28. mars mottok hun prisen Fafel Or i Burkina Faso for sin innsats for å løfte fram kvinners kompetanse i Elfenbenskysten og for den innovative modellen til COCOFCI.

Hensikten var å få kvinner inn i politikken og i både offentlig og privat sektor

Hun forteller meg hvordan drømmen ble til virkelighet:

–Med utgangspunkt i FN-resolusjon 1325 for kvinner, fred og sikkerhet (se faktaboks) møttes nåværende visepresident for nasjonalforsamlingen Adjoua Jeanne Peuhmond og jeg i 2011. Hensikten var å få kvinner inn i politikken og i både offentlig og privat sektor. Det var vi som sto bak innholdet i landets første handlingsplan med utgangspunkt i FN-resolusjonen om kvinner, fred og sikkerhet. Vi startet arbeidet med å kartlegge kvinners kompetanse.

Slik ble den omfattende planen lagt. Det overordnede målet var å få kvinner synlige, opp og fram.

Hva er UN 1325?

Resolusjon 1325 (UN1325) fra FNs sikkerhetsråd, vedtatt enstemmig i oktober 2000, var det første formelle og legale dokumentet fra Sikkerhetsrådet som krevde at parter i en konflikt ikke skulle bryte kvinners rettigheter og støtte kvinners deltakelse i fredsforhandlinger og oppbygging av samfunnet etter konflikt og krig. Det var den første FN-resolusjonen som spesielt omtaler innvirkningen krig har på kvinners liv. Resolusjonen har blitt rammeverket for den internasjonale agendaen for kvinner, fred og sikkerhet.

Ressursbank for kvinner

Nå, bare åtte år senere, samler plattformen 15.000 kvinner fra forskjellig bakgrunn.

–Vi greide å bringe sammen kvinner fra forskjellig bakgrunn, etniske grupperinger, politiske partier og religionstilhørighet, for en felles visjon for utvikling og for å få mer innflytelse på forsonings- og fredsbyggingsprosesser, forteller Yao.

Nettverket gjør seg bemerket i afrikansk sammenheng. Nettverkets register over kvinners kompetanse på alle nivåer er et innovativt redskap nasjonalt og internasjonalt. Jeg spør hva nettverket driver med, helt konkret?

–Vi har fokus på fire områder: 1) beskyttelse av jenter og kvinner mot seksuell vold, 2) likestilling i alle politiske programmer, 3) få kvinner og menn til å bidra på lik linje i gjenoppbyggingen av landet gjennom forsoningsarbeid, 4) styrke kvinners deltakelse i politiske prosesser.

Nettverket utgjør en stor forskjell i vanlige kvinners liv, for eksempel gjennom sitt arbeid i hæren, med fredsbygging på landsbygda og ved å tilby høyere utdanning innenfor tverrfaglige kjønnsstudier.

Kvinnelig general tar et oppgjør med voldtekt i hæren

I kjølvannet av krisen fikk hæren i 2011 sin første kvinnelige general, med støtte fra kvinnenettverket: militærlegen Kouamé Akissi. Dette endret kvinners situasjon dramatisk. Hun forteller:

–Vi måtte kurse menn i at vold mot kvinner er uakseptabelt. Elfenbenskysten var «svartelista» av FN og det «blinket rødt lys» her. Landet hadde begått brudd på menneskerettighetene gjennom krisen. Klager fra kvinner måtte tas alvorlig. Vi hadde 478 tilfeller av voldtektsanklager i 2010, men bare 1 tilfelle i 2016. Nå er det nulltoleranse for vold mot kvinner i hæren, hevder Kouamé Akissi.

Nå er general Akissi pensjonert. Likevel fortsetter hun å jobbe gjennom stiftelsen General Akissi.

–Hovedformålet vårt er å følge opp jenter som har falt ut av skolesystemet med utdanning, og vi følger opp jenter etter fengselsstraff, de som har kommet skjevt ut, fram mot et mer normalt liv, og et arbeidsliv i samarbeid med nettverket for kvinner.

Forsoning og fredsbygging på landsbygda

For å sette søkelys på hvordan konflikt påvirker kvinners liv måtte nettverket involvere kvinner aktivt i å forebygge konflikt. De peilet seg inn på landsbygda.

– Vi er ikke i krig, men har heller ikke noen garanti for fred. I regionen Bouaké er det et stort antall etniske grupper og store kulturelle variasjoner. Der jobber vi med 502 kvinnelige landsbyledere, for å skape økonomisk stabilitet og hindre radikalisering til ekstremisme.

Konsepter fra FN-resolusjonen for kvinner, fred og sikkerhet er forsøkt satt ut i praksis.

–Nettverket prøver å gi kvinner økonomisk selvstendighet og bidrar til at entreprenører får komme i gang med egne foretak og selskaper. Dette synliggjør kvinners kunnskap, styrker kvinnelig ledelse og inkluderer kvinner i landets økonomi, forklarer Euphrasie Yao.

Tverrfaglig kjønnsforskning

Kvinner i nettverket bidrar til å nå de globale utviklingsmålene på FNs Agenda 2030 og jobber for halvparten av de 17 målene.

Å sikre fred og stabilitet er grunnleggende i tiden som kommer, mener Euphrasie Yao.

–Som likestillingsekspert kan jeg si at kvinners rolle i å opprettholde et klima for fred er proporsjonalt med hennes makt og innflytelse på nærmiljøet. Jo mer involvert kvinner er i sosiale, økonomiske og politiske prosesser desto sterkere står de til å ta avgjørelser for seg selv, familien og nasjonen. Derfor er arbeid for fred blitt en hovedprioritet nå i andre fase av plattformens arbeid. Utviklingen går senere enn vi hadde forutsett, og det er langt igjen til likestilling i politikken og i nasjonalforsamlingen.

Foto: Privat

Fra uteksamineringen av det første kullet i ”Gender Engineering”. Foto: Privat

Mange vil lære mer om likestilling i Elfenbenskysten også, og da kan de få tilbud om å utdannes i faget Gender Engineering. I kraft av sitt engasjement har Yao tatt ansvaret for den første uteksamineringen i tverrfaglig kjønnsforskning i samarbeid med internasjonale eksperter i faget.

Nå blir Euphrasie Yao oppsøkt av mange interesserte fra andre afrikanske land som vil lære hvordan de har bygget opp den unike ressursbanken i Elfenbenskysten.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: sigrun@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Sunday Adedeji/Afrika.no

Modig arkitektur fra Afrika:

Å bygge det vakre for de fattige

Den visjonære arkitekten Kunlé Adeyemi (41) fra Nigeria er en av dem som baner vei for nye muligheter i verdens utviklingsbyer. Befolkningsvekst, klimaendringer, mer vann og kamp om plassen krever gode ideer. – Alle har rett til skjønnhet, sier han.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe