Afrika.no Meny
Åpen grense

Etiopia og Eritrea: Nytt vennskap, nytt håp

Foto: Eduardo Soteras/AFP/NTB Scanpix

Avventende flagging: Folk venter på at Eritreas president Isaias Afwerki skal lande på flyplassen i den nordetiopiske byen Gondar 9. november. Foto: Eduardo Soteras/AFP/NTB Scanpix

En brå slutt på den kalde grensekrigen mellom Etiopia og Eritrea har fått store ringvirkninger. Men kommer det nye vennskapet til å holde?

Mellom 1998 og 2000 ble det utkjempet en blodig grensekrig mellom Eritrea og Etiopia, der anslagsvis 70.000 menneskeliv gikk tapt. En fredsavtale ble undertegnet i 2000. Allikevel har situasjonen i grenseregionen fortsatt å være så spent at den kan mane frem minner om den kalde krigen. Etiopia har nektet å overgi grensebyen Badme til Eritrea. Eritrea på sin side har brukt situasjonen på grensa som et påskudd til å innføre streng militær verneplikt.

Men i sommer fikk de politiske pipene på begge sider en helt annen lyd, og folk flest hadde plutselig en hel del å glede seg over.

Den 5. juli erklærte Etiopias regjerende koalisjon (Ethiopia Peoples Revolutionary Democratic Front - EPRDF) at de «uten forbehold» aksepterte beslutningen tatt av en uavhengig grensekommisjon (etablert i henhold til fredsavtalen fra 2000) om at Badme skal tilhøre Eritrea, ikke Etiopia. Da Etiopias statsminister Abiy Ahmed og hans eritreiske motpart Isaias Afwerki sammen gjenåpnet grenseovergangen ved byen Zalambessa i september, var det kulminasjonen av tre måneders forbløffende hurtig diplomatisk tøvær. I juli ble flyforbindelser gjenopprettet, telefonlinjer påkoblet, økonomisk samhandling av forskjellige slag gjenopptatt, og til slutt fikk begge statsledere offisielt besøk av den andre i hjemlandet. Det siste var noe få etiopiere eller eritreere noensinne trodde de kom til å få se.

«Kunne ikke forestille oss fred»

Forretningsmann og far til fem, Aklilu Teklehaimanot, er en av dem som nå ser lyst på fremtiden. Han driver et mellomstort hotell i den eritreiske grensebyen Adi Quala, 30 kilometer nord for grensa.

-Etiopia og Eritrea er ett folk, vi har lignende språk, religion og kultur. Jeg håper det nye vennskapet vil vare og vokse seg enda sterkere, slik at mine barn slipper å oppleve krig, slik jeg selv måtte, sier han.

Siden grensa ble gjenåpnet har Teklehaimanot og hans ti ansatte sett antallet besøkende øke for hver dag som går. Adi Quala, en stille, sjarmerende småby med rundt 20.000 innbyggere, har blitt sterkt preget av grensekonflikten.

Jeg håper det nye vennskapet vil vare og vokse seg enda sterkere, slik at mine barn slipper å oppleve krig, slik jeg selv måtte

-Våre 20 år med bitter strid har vært en periode med sorg og tap. Nå er tiden inne for å lindre smerten, gjenoppbygge økonomiske bånd, og å ta vare på den nye freden som har senket seg her, en fred jeg aldri kunne ha forestilt meg ville komme så snart, sier Teklehaimanot.

Teklehaimanot har sett prisen på grunnleggende goder som mat og byggemateriale stabilisere seg i det siste. Hans optimisme for fremtiden har til og med fått ham til å nedprioritere minibuss-selskapet sitt i innlandsbyen Keren, til fordel for å pusse opp og utvide hotellet ved grensa. På tross av store utfordringer har Etiopia hatt sterk økonomisk vekst i årene siden grensekrigen tok slutt. Eritrea derimot, har kastet kjepper i hjulene for seg selv med obligatorisk langvarig verneplikt, noe som mer eller mindre har paralysert økonomien. Men mulighetene er mange nå som grensa er åpen.

Eritreiske havner: Open for business?

Mens Teklehaimanot legger store planer for hotellet sitt på grensa, drømmer etiopiske Kibread Tewolde om de mulighetene tilgang til eritreiske havner vil føre med seg. Tewolde er direktør for Messebo Sementfabrikk i Mekelle i Tigray. Etiopia var tidligere avhengig av havnene Massawa og Assab for eksport og import sjøveien, men grensekrigen gjorde dette umulig. I stedet har etiopiske varer gått via havnen i Djibouti.

-Messebe sement har funnet et lukrativt marked i Eritrea med gjenåpningen av grensa, og vi håper å kunne bruke Massawa-havnen til å utvide utenlands. Avstanden mellom Mekelle og Massawa er omtrent halvparten av avstanden mellom Mekelle og havnen i Djibouti. Med åpningen av grensa kan vi kutte transportkostnadene på de 25.000 tonn kull vi importerer hver måned. Det gjør også at det blir fordelaktig for oss å eksportere våre produkter, og å selge dem på det globale markedet, sier Tewolde.

Han forteller videre at åpne grenser har ført til en eksplosjon av formell og uformell handel generelt. Etiopia har allerede gjennomført en forundersøkelse knyttet til import- og eksportvirksomhet i større skala via havnen i Massawa, og er i gang med å bygge en 60 kilometer lang asfaltvei fra byen Adwa til elva Merebe, som skiller Etiopia fra Eritrea.

Foto: Elias Gebreselassie

En eritreisk lastebil kjører gjennom det sørlige Eritrea etter å ha hentet bygningsmaterialer i Etiopia. Foto: Elias Gebreselassie

Brødre møtes igjen etter 22 år

Mange gjør butikk nå som grensa er åpen. Hotellene er plutselig fullbooket, butikkene kan tilby et bredt utvalg varer og overalt har det dukket opp uformelle valutavekslere som selger etiopiske Birr og eritreiske Nakfa. I tillegg har gjenåpningen hatt stor betydning for dem som bor i grenseområdene.

En av dem er Yohannes Tewolde, 42, fra Eritrea. Tewolde har nylig fått muligheten til å treffe igjen sine etiopiske søsken etter mer enn 22 års atskillelse. Han reiste til den etiopiske byen Adi-Grat, nesten 40 kilometer sør for grensa, for å besøke familien og for å delta på Meskelfestivalen, som feires årlig av ortodokse kristne i begge land.

Våre 20 år med bitter strid har vært en periode med sorg og tap

-På grunn av grensekonflikten har vi glemt at vi er søsternasjoner. I stedet for å fortsette å være fiender representerer dagens Meskelfestival i Adi-Grat, med deltakere fra begge land, forsoning mellom våre to folk, sier en rørt Tewolde. -Jeg håper at vi har lært av felles sorg og lidelse.

Yohannes Tewolde deler det sterke øyeblikket med sin etiopiske lillebror Tarekegn Tewolde, 25. Terekegn Tewolde, som bare var spedbarnet da han sist fikk møte storebroren, forteller at han var blant de første som tok landeveien til Asmara, hovedstaden i Eritrea, da grensen ble åpnet: -Jeg er så lykkelig! Det er som en drøm at våre to land har forsonet seg! Vi må la fortid være fortid, nå er tiden inne for å se fremover, sier han.

Et slitesterkt vennskap?

Mens mange jubler over gjenåpningen av grensa er det andre som lurer på hvor lenge det nye bilaterale vennskapet vil holde.

Etiopiske selgere, som bare vil la seg intervjue anonymt, sier at det haster med å få solgt til eritreiske kunder så fort som mulig, før president Afwerki finner for godt å stenge grensa igjen. De er veldig klar over uforutsigbarheten og de tyranniske tendensene som kjennetegner Eritreas eneste president siden uavhengighet i 1993.

Meles Alam, talsmann for Etiopias utenriksdepartement, sier at noen problemer må man regne med, når to land som i over 20 år har vært bitre fiender skal i gang med å bygge en normal relasjon.

-Mange mente at Etiopia-Eritrea spørsmålet var en «død fil» som burde plasseres i det geopolitiske mausoleum på ubestemt tid. Mange trodde våre to land kom til å fortsette å være fiender i lang tid fremover. Men med forståelse, raushet og stor takhøyde fra den etiopiske statsministeren sin side har våre to land forsonet seg, noe vi begge har tjent på både økonomisk og politisk, sier Alam.

Etiopia har relativt god økonomi, en stor befolkning på cirka 105 millioner, og stort investeringspotensial, mens Eritrea har tilgang til havet, noe Etiopia trenger

Selv om den væpnede konflikten offisielt tok slutt for 18 år siden, har hvert av landene støttet grupper i det andre landet som jobbet for å destabilisere regjeringsmakta, sier Alem. Eritrea har gjennomgått to runder med sanksjoner, en i 2009 og en i 2011, med våpenblokade og frys av midler, over konflikten med Djibouti og anklagen om å ha støttet ekstremistiske grupper i Somalia. Eritrea har konsekvent benektet disse anklagene. Presidenten har også hevdet at ledere i Djibouti og Somalia har tatt del i en sammensvergelse med Etiopia, mot Eritrea.

Det er et tegn på at ting utvikler seg i riktig retning at Etiopia, et ikke-permanent medlem av FNs sikkerhetsråd i 2017-18, støttet opphevelsen av sanksjonene mot Eritrea da disse var oppe til revurdering. Sanksjonene ble opphevet av Sikkerhetsrådet 14. november, noe som kan tyde på at kystnasjonen er på vei inn i varmen igjen. -Fiendtlighetene har gått ut over freden og sikkerheten på hele Afrikas horn. Det at vi har klart å løse denne tilsynelatende uløselige konflikten hever Etiopias status i regionen, sier Alam.

Enda et godt tegn er det at tusenvis av etiopiske opprørssoldater skal ha blitt kalt hjem fra sine eritreiske baser. Etiopia har også angivelig bedt regimemotstandere i Eritrea om å «ligge lavt» en stund.

Saudiske og emiratiske interesser bak tøværet?

-Forsoningen kommer til å ha positiv innvirkning på stabiliteten i hele regionen, sier Abebe Aynete, seniorforsker ved Etiopias utenrikspolitiske forskningssenter (EFRSS). Hun forteller at det spekuleres på om eksterne aktører har påvirket forhandlingene.

-Etiopia har relativt god økonomi, en stor befolkning på cirka 105 millioner, og stort investeringspotensial, mens Eritrea har tilgang til havet, noe Etiopia trenger. Når Etiopia etterhvert begynner å ta i bruk eritreiske havner igjen forventer vi at Emiratene og Saudi-Arabia vil påta seg en ledende rolle i utvikling og drift av havnene. Det er noe alle partert vil tjene på, sier Aynete.

Mange spør seg om de to golf-landene har vært inne og spilt en aktiv rolle i forsoningsprosessen, da i det skjulte. Uansett, eksternt press og økonomisk nødvendighet kan bidra til å holde tonen, om ikke god, så i alle fall sivilisert, mellom Eritrea og Etiopia fremover. Bare tiden vil vise det nye vennskapet er bygd på stein eller kvikksand.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen her: redaksjonen@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Michel Euler/AP/NTB Scanpix

Kommentar

Libyakrigen: Stormaktsspill på høyt nivå

Et snevert mandat begrenser siktemålet og dermed nytten av rapporten om Norges krigsdeltakelse i Libya i 2011. Mandatet synes gjort så snevert som mulig for å belyse minst mulig.

Gambia:

Hvordan oppnå forsoning og rettferdighet?

Gambia, kjent som den smilende kysten i Vest-Afrika, smiler igjen, etter at tidligere president Yahya Jammeh nå har forlatt landet. Jammeh, som tok over makten i Gambia i et militærkupp i 1994, hadde hatt et jerngrep på landet i 22 år.

Foto: Phil Moore/AFP/NTB Scanpix

Kommentar

Hva er det med Norge og Sør-Sudan?

Hvordan kan vi forklare det sterke norske engasjementet gjennom 50 år for et område i Afrika som ikke engang eksisterte på kartet som eget land, da norske krefter begynte å engasjere seg?

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe