Afrika.no Meny
Pågrepet etter å ha kritisert arbeidsministeren:

Ytringsfrihet truet før valget i Mali

Foto: Guri C Wiggen

Fratatt ytringsfriheten: Salif Diarra, tidligere publikasjonsdirektør i Mali Actu får ikke skrive om politikk på uviss tid. Foto: Guri C Wiggen

Hvor langt er den sittende regjeringen i Mali villig til å gå for å holde på makten? I forkant av valget i juli i år er det blitt farlig for journalister å publisere folks meninger. Da ringer bjeller det internasjonale samfunnet ikke bør overhøre.

Valget skal gjennomføres den 29.juli, men journalister frykter nå både situasjonens utvikling og valgresultatet. President Ibrahim Boubacar Keita lar seg ikke affisere av folkets misnøye, men kritikk mot hans regjering tåles ikke i disse tider.

–Vi er i en periode hvor alt kan gå til helvete. Regjeringen bruker unntakstilstanden i landet som unnskyldning for å hindre journalister i å gjøre jobben sin. Vi kjemper nå hardt for presse- og ytringsfriheten. Det har toppet seg nå før valget, sier journalisten Ramata Diaure. –Vi forventer valgfusk. Jeg er redd det blir opptøyer og opprør og direkte farlig om Keita vinner valget, sier Diaure, som har fulgt situasjonen i Mali lenge, nå som medarbeider i Journal du Mali

–Myndighetene prøver å hindre oss i å lage kritisk journalistikk. De har begynt å hente journalister fra kontorene sine og ta dem rett til politistasjonen, sier Diaure.

Fratatt sin ytringsfrihet

Han som har fått tøffest behandling er Salif Diarra, publikasjonsdirektør i nettavisen Mali Actu. Journalisten er fratatt retten til å skrive om politikk på uviss tid. Tre menn i sivil arresterte ham og to kolleger den 21. februar. Han slapp ut etter en uke, men hver fredag må han melde seg for myndighetene.

Dagen før den ulovlige arrestasjonen hadde nettavisen publisert en pressemelding fra organisasjonen Collectif a Bilón, som krever arbeidsministerens avgang. Organisasjonen jobber aktivt for å hjelpe unge mennesker ut i jobb.

 – Dagen etter publiseringen fikk jeg en telefon fra kommunikasjonsministeren kl 09.00 med beskjed om å slette pressemeldingen. Det gjorde jeg ikke. Klokken 10.00 kom tre væpnede menn stormende inn i redaksjonen og arresterte oss. De tok i fra oss datamaskiner, telefoner og kameraer, forteller Diarra.

– Dommeren sier myndighetene vil stenge meg inne om jeg skriver om politikk

Han er fortsatt rystet over behandlingen og fordi han er fratatt sin bevegelses- og ytringsfrihet. Han får ikke reise utenfor hovedstaden og er fratatt passet på uviss tid.

 – De dro oss med til Interpol, og åpnet og gjennomgikk datamaskiner og telefoner. Vi ble presset til å forklare oss om hvert eneste telefonnummer de fant. Til hvem hadde vi ringt? Hva hadde vi snakket om? Jeg ble sittende alene med fem agenter fra kl. 11.00 til 21.00 den dagen vi ble tatt. Neste stopp var Brigade de Investigación Judicial (BIJ). Jeg ble fengslet i seks dager, mens de andre slapp fri etter tre dager. De har beholdt det beslaglagte utstyret vårt. 

Han fikk fire usaklige anklager mot seg, som blant annet handlet om å vanære ministre. Diarra mener han vet hvor og hvordan det hele startet.

Invitert av presidentens sønn

 –I desember fikk jeg en telefon fra et ukjent nummer med en dødstrussel. Dagen før hadde en journalist som skriver kommentarer blitt beskutt i sin egen bil. Jeg fikk beskjed om at det samme ville skje med meg. En måned tidligere hadde jeg blitt invitert til en restaurant av presidentens sønn, Karim Keita. Han kom med et jobbtilbud til meg – jeg skulle få jobbe med kommunikasjon for regjeringen, med en meget god lønn. Jeg takket nei, fordi jeg ønsker å fortsette i jobben i Maliactu.

Dagen før den ulovlige arrestasjonen hadde nettavisen publisert en pressemelding fra organisasjonen Collectif a Bilón, som krever arbeidsministerens avgang. Organisasjonen jobber aktivt for å hjelpe unge mennesker ut i jobb

Diarra har vært redd for å gå ut om kvelden siden telefontrusselen.

– Dommeren sier myndighetene vil stenge meg inne om jeg skriver om politikk. Jeg får heller ikke reise utenfor Bamako på to år, og jeg vet ikke hva som vil skje etter det. Advokaten min har bedt om å få saken behandlet på nytt på grunn av truslene. Men vi har ikke fått noe svar fra myndighetene.

Diarra får heller ikke undervise i web-journalistikk ved siden av jobben, som han tidligere har gjort. Han har en master i medieadministrasjon fra høyskolen i journalistikk i Lille i Frankrike. Nå skriver han bok om hendelsen og om situasjonen i Mali.

Foto: Guri C Wiggen

Frykter opptøyer: Ramata Diaouré frykter valgfusk og resultatet ved kommende valg i Mali. Foto: Guri C Wiggen

Ungdommen stoppet folkeavstemning

Arbeidsplasser til ungdom er et ømt punkt for presidenten. De unge ble lovet 200.000 nye arbeidsplasser i valgkampen hans ved forrige valg i 2013. Løftet om nye jobber er aldri blitt innfridd.

Motstanden mot regjeringen i Mali kom tydelig fram i juli 2017. Regjeringen forsøkte da å presse igjennom en folkeavstemning for å få utvidet den grunnlovsfestede presidentperioden med en tredje periode. Det ble stoppet av et ungdommelig opprør som skapte så store markeringer at det ble trukket tilbake. Aksjonen, som klarte å mobilisere flere hundre tusen ut i gatene, er i ettertid omtalt som «en revolusjon». Beskjeden var klar: Presidenten får ikke tilrane seg makten en tredje periode. Men han er fortsatt kandidat til sin andre periode ved valget i år.

Kan opposisjonen berge Mali?

Opposisjonskandidaten Soumaila Cissé kom på banen først 9. april, som kandidat for en samlet allianse. Han har vært politiker siden 1993 og betraktes som en «nytenker» som har modernisert opposisjonen i Mali, ifølge avisen Le Republicaín.

Bak hans kandidatur stiller 18 opposisjonspartier seg, i alliansen ARD (Alliance des Démocrates Rénovateurs). Cissé blir løftet opp og fram som presidentkandidat fordi han blir betraktet som en ærlig patriot som tar lederskap med en visjon for nasjonen. Opposisjonen sier Mali i dag har en regjering som ikke har noen visjon for landet og som heller ikke har noen plan for å løse sikkerhetssituasjonen.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen her: redaksjonen@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Dai Kurokawa/EPA/NTB Scanpix

Sør-Sudan:

Kunst i kampen for fred

Kunstnerkollektivet Ana Taban i Sør-Sudan jobber ustanselig for fred. Med musikk, teater, stand-up, diskusjoner og demonstrasjoner prøver de å få med seg befolkningen opp og ut av den apatien som krigstrøtthet fører til.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe