Afrika.no Meny
Chimamanda Adichie:

Ta språket ditt tilbake - lær barnet ditt igbo!

Å snakke igbo åpner opp for en helt ny måte å se verden på, sa Chimamanda Adichie i sin hovedtale Igbo-konferansen 2018 i London.

- Det er et spørsmål om hvor mye verdi vi legger i språket vårt, kulturen vår og historien vår. Og vår identitet, sier den nigerianske forfatteren Chimamanda Ngozi Adichie. Hun tar til orde for en oppreisning av sitt morsmål igbo.

- Et barn kan fint lære begge språk, sa feminist-ikonet da hun holdt hovedtalen på Igbo-konferansen i London nylig. - Jeg synes ikke noen skal bli nektet innpass i den kulturen de egentlig er født inn i, bare fordi de ikke behersker språket, sa hun, med klar adresse til foreldre.

Chimamanda Ngozi Adichie har skrevet romaner og essays og er superstjerne i hjemlandet Nigeria. Hun er også en svært ettertraktet foredragsholder og debattant, som like gjerne snakker om litteratur, kultur og politikk som om mote og populærkultur. Hun er ettertraktet i London, Paris og New York såvel som over hele det afrikanske kontinentet. Hun var i Oslo senest i mai i fjor, da hun snakket for et smekkfullt Litteraturhus.

Språkets makt og muligheter

The 2018 Igbo Conference gikk av stabelen på SOAS (School of Oriental and African Studies) i London. Konferansen samlet aktører fra inn- og utland til samtale om kultur og identitet og om språkets makt og muligheter, og om erfaringens makt i Igbo-sammenheng.  

I sin tale utforsket Adichie kjønnsrollenes utvikling i Igboland i Nigeria fra førkolonialistisk tid. Hun snakket om språkets nødvendighet og om behovet for kontinuerlig å redefinere kulturen man er en del av.  

Den nigerianske forfatteren og feministen har selv en datter på to og et halvt år.

- Da hun ble født bestemte jeg meg for å bare snakke til henne på igbo. Og selv om jeg kan savne å snakke til henne på engelsk - jeg elsker det engelske språket - så vet jeg at engelsk vil hun lære med tiden, mens igbo derimot, har ikke oddsen på sin side. Og det er jo mer foreldrenes skyld enn barnas, sa Adicie til stor applaus fra et fremmøtt publikum. - Når ble språket vårt noe vi må skamme oss over?

Se hele Chimamanda Adichies spennende tale om Igbo kultur og identitet her, inkludert tradisjonell Igbo feminisme

Når ble språket vårt noe å skamme seg over?

- Noen sa nylig til meg: Onwero ebe eji Igbo eje - Språket vårt har ingen global makt. Men det er helt feil, sa hun og slo fast: - Igbo åpner opp for en helt ny måte å se verden på. Fordi språk og verdensanskuelse henger så nært sammen.  

Nå har det seg sånn, sa Adichie smilende til et mottakelig publikum, at igbo er et særlig vakkert og klokt språk. Men selv om det ikke hadde vært det, er det uansett slik at tospråklighet bidrar til barnets intellektuelle utvikling.   

- Så å snakke både igbo og engelsk er en gave til barnet ditt. Dette handler ikke om barnets prestasjon - at språket blir en slags forestilling, og at man klapper hver gang barnet sier et igbo-ord. Eller når foreldre vil sende barna sine til egen Igbo-undervisning.

- Hvorfor ikke heller bare snakke igbo til dem? Hvorfor kan vi ikke bare gjøre det til en normal, dagligdags ting?  

Språk er viktig, fordi det er gjennom språket vi lærer kulturen, slo Adichie fast med en klar oppfordring: - Lær barnet ditt igbo. Snakk morsmålet ditt, og normalisèr bruken av det. 


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen her: redaksjonen@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Ruth Fremson/The New York Times/NTB Scanpix

Bokanmeldelse

«Lives of Great Men» - om å leve og elske som homofil afrikansk mann

Nigerianske Chike Frankie Edozien, professor i journalistikk ved New York University, har skrevet en selvbiografisk bok om livet som homofil afrikansk mann. Boka har fått flere priser og tildels overstrømmende anmeldelser. Olav André Manum anmelder boka for Afrika.no:

Foto: Marvel

Essay

Black Panther: Fiksjon som motstand

Black Panther-filmen bruker fiksjon som motstand og lar oss utforske det umulige tankeuniverset hvor Afrika ikke ble avbrutt av Vesten, og det kolonialistiske blikket ikke dikterer hvordan vi som afrikanere fremstilles, forklares og representeres.

Foto: Joao Silva/The New York Times/NTB Scanpix

Hugh Masekela til minne:

Han lærte meg å være stolt av min afrikanske arv

Hugh Masekela har hatt stor betydning for meg som person av afrikansk opprinnelse. Som panafrikansk aktivist blir jeg inspirert av budskapet i musikken hans og beundrer alt det han klarte å oppnå i løpet av en lang og spennende karriere, skriver Babu Katembo.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe