Afrika.no Meny
Sør-Afrikas nye mann

Cyril Ramaphosa: Endelig på toppen

Kan valget av Cyril Ramaphosa, fagforeningsboss, mangemillionær og dreven politiker, gi nye tider i Sør-Afrika?

Sør-Afrikas nye president, Cyril Ramaphosa, har gått veien fra studentaktivist og fagforeningsmann til forretningsmann og multimillionær. Nå er han landets fremste leder, men til tross for at karrieren hans har vært vellykket, har den ikke vært fri for kontroverser.

Ramaphosa var mannen som holdt Nelson Mandelas mikrofon den historiske dagen 11. februar 1990, da Mandela talte til verden for første gang som fri mann etter 27 år i fangenskap. 28 år senere står Ramaphosa på egne ben som leder av regjeringspartiet The African National Congress (ANC), mens han jobber for, ikke bare å forene Sør-Afrika, men også å få bukt med korrupsjonen i det dypt splittede ANC.

Ramaphosa prøvde seg første gang i politikken mens han studerte juss på 70-tallet. Han ble med i studentorganisasjonen The South African Students Organisation (SASO) og ble fengslet to ganger på 70-tallet for sine anti-apartheid aktiviteter.

Ramaphosa var mannen som holdt Nelson Mandelas mikrofon den historiske dagen 11. februar 1990, da Mandela talte til verden for første gang som fri mann etter 27 år i fangenskap

Han var ferdig advokat i 1981 og samme år begynte han som rådgiver i paraplyorganisasjonen The Council of Unions of South Africa (CUSA). Dette førte til dannelsen av fagforeningen for gruvearbeidere, The National Union of Mineworkers
(NUM) i 1982, med Ramaphosa som generalsekretær. NUM ledet noen av
Sør-Afrikas største streiker, og bidro til å ryste apartheidøkonomien.

Ramaphosa involverte seg aktivt i forhandlingene for å få en slutt på apartheid og bidro i også til utviklingen av den sørafrikanske grunnloven.

Nederlag

Selv om Ramaphosa ble sett på som Nelson Mandelas favoritt, var det Thabo Mbeki som ble Mandelas nestleder i 1996. Nederlaget førte til at Ramaphosa trakk seg tilbake fra det politiske rampelyset for å fokusere på å bli forretningspioner i privat sektor.

Men til tross for at han ikke lenger var like involvert i politikken, fortsatte han å sitte i ANCs National Executive Committee (NEC), som er partiets øverste ledelse.  Denne posisjonen ga ham ifølge hans motstandere tilgang til både innsideinformasjon og nøkkelpersoner i regjeringen. Ramaphosas skifte fra fagforeningsmann til eier av et lukrativt forretningsdynasti gjorde at mange så på ham og ambisjonene hans med skepsis.

Ramaphosas forretningsambisjoner vokste til et punkt hvor hans Shanduka Group hadde en fot innenfor i nært sagt enhver kjernesektor, fra telekom til media, fra viltfarmer, drikkevarer og fastfood til gruvedrift.

Fra fagforeningsleder til multimillionær

Den tidligere fagforeningsmannen ble en av Sør-Afrikas rikeste menn i 2014, og i samme år ble han utnevnt til Sør-Afrikas visepresident. For å unngå interessekonflikt, solgte han seg ned i selskapet Shanduka, som da var verdt mer enn 580 millioner dollar.

Ramaphosas politiske karriere blomstret, slik den hadde i hans yngre år. Han ledet delegasjonen fra Southern African Development Community (SADC) som bidro til å løse krisen I Lesotho etter det mislykkede kuppet I 2014. Ramaphosa var også avgjørende i arbeidet med å få en rekke sørafrikanske halvstatlige bedrifter på rett kurs. Allikevel ble han igjen møtt med kritikk, denne gangen for å ikke ha uttalt seg om de mange korrupsjonsanklagene mot daværende president Jacob Zuma og Zumas nærhet til Guptafamilien.

Marikana-kritikk

Ramaphosa ble utsatt for sterk kritikk og mange anklager i 2012, da politiet drepte 34 streikende arbeidere ved platinagruven i Marikana. På den tiden var Ramaphosa direktør for Lonmin, det multinasjonale selskapet som eide gruven. Den tidligere fagforeningskjempen ble anklaget for å ha tatt gruveledelsens parti fremfor arbeidernes. Emailer kom frem i lyset hvor Ramaphosa kalte de streikende gruvearbeiderne for deltakere i «feige kriminelle handlinger». Hans rolle i en auksjon der det ble budt 19,5 millioner rand (2,3 millioner dollar) for en bøffel og kalven hennes ble trukket fram igjen etter Marikana-massakren. Kritikerne beskyldte ham for å ha en ekstravagant pengebruk når det gjaldt dyr, samtidig som han ikke betalte arbeidere en anstendig lønn.

Den tidligere fagforeningskjempen ble anklaget for å ha tatt gruveledelsens parti fremfor arbeidernes

Ramaphosa ba senere om unnskyldning for sin rolle i Marikana for å redde sin egen troverdighet i ANC og i fagbevegelsen. Mange, inkludert det politiske partiet Economic Freedom Fighters (EFF), mener Ramaphosa ikke har gjort opp for sin delaktighet i massakren.

Ramaphosas kampanje for å bli ANC-leder var basert på et anti-korrupsjonsnarrativ. Ramaphosa snakker både om samhold internt i ANC og om å forplikte seg til å jobbe sammen med andre sørafrikanske politiske partier for å gjenoppbygge Sør-Afrika. Dette er flotte ambisjoner å ha, men det er samtidig naivt å tro at Zuma var den eneste hovedpersonen i alle Sør-Afrikas og ANCs problemer.

Kursendring nødvendig

Ramaphosas ANC bør også revurdere sin egen rolle som frigjøringsbevegelse. Partiet trenger en kursendring, slik at de ikke havner i samme negative utvikling som andre afrikanske frigjøringsbevegelser har gjort. Politikken med to maktsentre kan komme til å hjemsøke ANC, slik det gjorde under Zuma, da han brukte ANC for å unngå korrupsjonsanklager som president.

Det er også bekymringsfullt at ANC fremdeles ikke har forklart seg i detalj om omstendighetene rundt Zumas avgang. Ramaphosas ANC bør være ærlige i denne komplekse saken, slik at de skaper ro rundt «Zuma-problemet». Hvis ikke risikerer de å nøre opp under den splittelsen Zuma skapte, ikke bare i ANC, men i hele Sør-Afrika.

Sørafrikanerne trakk et kollektivt lettelsens sukk da Zuma gikk av. Nå har Ramaphosa fått rollen som den som skal holde landets håp levende, slik Mandela engang gjorde.

Med en arbeidsledighet på 30 prosent, en stat til dels i hendene på en korrupt «elite», beskyldninger, korrupsjon og en dramatisk nedgradering av landets kredittstatus har Ramaphosa en vanskelig oppgave foran seg. Verden venter i spenning på å se hvordan han vil takle den.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen her: redaksjonen@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Ole Berg-Rusten/NTB Scanpix

Oljefondets ansvar må avklares

Mosambik: Millionene som forsvant

Fremtiden så lys ut for Mosambik etter flere år med høy økonomisk vekst og funn av store oljereserver. Men avkastning fra den fremtidige oljeutvinningen ble for fristende å vente på. Da hemmelige lån kom for en dag på toppen av høy statsgjeld var krisen et faktum.

Foto: Gustav Deutsch

Kjemper for demokratiet

Kongo: "Folket vil alltid vinne"

For 29 dager siden ble Fred Bauma arrestert nok en gang i sin hjemby Goma i Øst-Kongo. Men nå står han på scenen under Oslo Freedom Forum, som sitt lands mest omtalte demokratiforkjemper.

Foto: Sia Kambou/AFP/NTB Scanpix

Kommentar

Hvordan skape verdier i Afrika?

Ønsker du en ansatt som er veldig god på problemløsning? Ansett en afrikaner. Vil du ha en hardtarbeidende leder? Ansett en afrikaner. Vil du ha lojale arbeidere? Gi en afrikaner muligheten.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe