Afrika.no Meny
Kommentar

Hva folk flest ikke vet om afrikansk åndelighet

Foto: Akintunde Akinleye/Reuters/NTB Scanpix

Tilhengere av yoruba-religionen i Nigeria bærer tradisjonelle sverd som skal beskytte mot onde krefter i en prosesjon til ære for elvegudinnen Osun. Foto: Akintunde Akinleye/Reuters/NTB Scanpix

Afrikansk åndelighet inneholder feminisme, kreativitet, glede og motstand. Men den inneholder ikke himmel eller helvete, skriver Minna Salami, kjent som bloggeren Ms Afropolitan.

Så lenge jeg kan huske har jeg hatt interesse for de åndelige, mystiske og filosofiske sidene av livet. På en måte hadde jeg ikke noe valg. Jeg har hatt flere opplevelser i livet som har ført meg i denne retningen, fra nær døden-opplevelser, som å bli kidnappet og nesten ofret til (angivelige) guder som barn, til å få i meg livstruende, psykedeliske urter ved et uhell da jeg var barn (og kanskje ikke like mye ved et uhell som tenåring). Uansett, det avgjørende øyeblikket på min åndelige reise skjedde for cirka 20 år siden, da en opplevelse med automatisk skrift fikk meg til å starte en utforskning av det ukjente.

Det var klart for meg fra starten av at min oppdagelsesreise ville bli like mye epistemologisk som åndelig, og siden har jeg begynt å tenke at dette ikke er to separate ting. Åndelig opplysning og visdom er det samme. Du kan også si det på denne måten: Sann åndelighet er bare et uttrykk for dyp visdom i praksis.

Musikere i oldtidens Egypt, eller Kemet, som er det egyptiske navnet.

Det er ikke bare en dimensjon av visdom i åndelighet, det er en politisk dimensjon også. Det er kanskje derfor det ble viktig for meg å studere afrikanske religioner, og spesielt gudeverdenen og praksisene knyttet til yorubaenes verdensbilde. Siden jeg selv er yoruba er det dette som er lettest tilgjengelig for meg. Men selv om de sju punktene jeg har satt på lista nedenfor i hovedsak er basert på yorubaenes åndelige filosofi, har jeg hentet inspirasjon fra hele kontinentet. I tillegg har forskjellige afrikanske religiøse tankesett – som vodun, dogon og kemetisme – så mye til felles at man til en viss grad kan generalisere.

Så hva er noen av de viktigste tingene folk flest ikke vet om afrikansk åndelighet?

At den er feministisk

I nesten alle afrikanske skapelsesmyter er de kvinnelige og mannlige elementene likestilt. Det er ingen overordnet Øverste Mannlige Gud. Faktisk finnes det spor av historie som antyder at alle afrikanere en gang tilba en mor-gudinne. I Yoruba-kosmologien er Olodumare skaperen av alt, og omtales noen ganger som mann, noen ganger som kvinne. I tillegg blir ikke Olodumare tilbedt som allmektig. I stedet sies det at Olodumare har skapt guddommer som folk kan tilbe og kommunisere med. Disse guddommene kalles orishaer, og de kan også være både kvinner og menn.

Dette betyr ikke at det alltid er harmoni mellom kjønnene i yoruba-guddommenes panteon. Faktisk nesten aldri! Yoruba-mytologi er en refleksjon av virkeligheten, og orishaene (akkurat som menneskene de styrer) skaper mye styr når det gjelder kjønn. Men mytologien rundt dem er feministisk fordi den uten unntak varsler om krise om man ikke søker harmoni. Selv om det i disse dager er en tendens til at kvinner knytter seg til kvinnelige orishaer som Oshun og Yemoja, mens menn knytter seg til mannlige orishaer som Shango og Ogun, er dette en vestlig inspirert kjønnsdeling av guddommenes verden, noe jeg mener er et stort tap. Kvinner kan finne verdi i energien til en mannlig Orisha, og menn kan ha stor nytte av å identifisere seg med en kvinnelig Orisha.

Tempel til ære for yoruba-gudinnen Osun i Nigeria.

At den likestiller alle arter

Orishaene, som mange av deres motparter i andre afrikanske åndelige systemer (Jord-gudinnen Asase Yaa i Ghana, Dzivaguru i Zimbabwe, Mamlambo i Sør-Afrika), er uttrykk for menneskeliggjøring av elementer i naturen. Noen eksempler: Yemoja er personifiseringen av havets ånd, Oya er personifiseringen av vindens energi, og Shango er tordenkraften. Derfor vil en person som er opplært i å føle ærefrykt for orishaene behandle naturen med medfølelse.

På samme måte blir ikke dyrene sett på som menneskenes underlegne, fordi vi alle er like avhengige av naturen. Dyr blir i stedet ofte sett på som følgesvenner, som i afrikanske myter til og med kan finne på å gifte seg med mennesker og produsere barn som er både menneske og dyr. Dyr blir også sett på som lærere, som alle har noe å lære bort. Skilpadden, for eksempel, lærer oss hvordan man skal passe seg for lureri og rampestreker, fordi den selv driver med det. Edderkoppen Anansi i den ghanesiske fortellingen lærer oss også om frekkhet, om enn på en mer positiv måte.

Kvinner kan finne verdi i energien til en mannlig Orisha, og menn kan ha stor nytte av å identifisere seg med en kvinnelig Orisha

At den oppmuntrer til glede

I motsetning til organiserte religioner, som dogmatisk forsterker ideer om synd og skam, er ikke afrikanske trossystemer dogmatiske. Det finnes ikke en enkelt messias som dikterer nøyaktig hvordan religiøsitet skal uttrykkes. Ritualer og skikker kan praktiseres i tråd med alt som kjennetegner menneskelig oppførsel. Troende straffes ikke for å ha destruktive følelser, de blir snarere advart mot det som hindrer glede, som uærlighet og grådighet. Heller ikke kroppen og de fysiske følelsene den skaper blir sett på som noe man skal skamme seg over. Dette er også grunnen til at afrikansk åndelighet oppmuntrer til glede. Fordi det viktigste budskapet er at man skal handle ut fra en høyere bevissthet basert på selvinnsikt, noe man kan si er kilden til glede og lykke.

At det ikke finnes noe himmel eller helvete

Afrikanske åndelige filosofier har ingen forestilling om himmel eller helvete. Dette henger i stor grad sammen med at afrikansk åndelighet ikke tror at det finnes noe sånt som døden. Sjelene til de avdøde blir ikke straffet for sine synder i et helvete. Derimot tror man at de døde lever blant oss, enten gjennom sjelevandring eller på et ikke-fysisk nivå i kosmos. Ifølge yoruba består menneskeånden av tre lag – kraft/pust, skygge og ånd (emi, ojiji og ori). Zuluene har en lignende tredeling – idlozi (beskyttende ånd), umoya (pust) og isithunzi (skygge). Elementene er i konstant bevegelse mellom ulike sfærer, men alle sfærene eksisterer på jorden. Det finnes begreper om en himmelsk verden, som Orun Rere og Orun Buburu  i yoruba, som har blitt oversatt til å bety himmel og helvete. Ut fra det jeg har studert er begge to imidlertid del av det samme guddommelige rommet.

At den støtter opp under kunst og kreative uttrykk

De som prøver å stanse framgang – fundamentalister, imperialister, sexister, korrupte regjeringer, tilhengere av hvitt overherredømme, militarister, grådige selskaper – har alltid motarbeidet kunst og kreativitet. Tyranner har alltid visst at jo mer robotaktige folk er, jo lettere er de å manipulere. Det er derfor misjonærer ødela innfødt kunst, det er derfor patriarkalske og organiserte religioner ødela bevis på gudinne-tro, det er derfor Taliban sprengte i stykker antikk kunst i Afghanistan. Disse voldelige kreftene vet at jo mer du hindrer kreative uttrykk, jo mer hindrer du folk i å vise motstand. Afrikanske trossystemer, på den annen side, oppfordrer til kreativitet (kunst, dans, ritualer, skulpturer, etc.) på grunn av det neste punktet:

Foto: Dorothy Voorhees/Creative Commons

Dogonfolket i Mali er kjent blant annet for sin arkitektur og for sin astronomiske vitenskap. Foto: Dorothy Voorhees/Creative Commons

At den handler om motstand

De åndelige praksisene i Afrika har utviklet seg sammen med kontinentets historie. Helt fra den første sivilisasjonen i verden, Kemet, har utenlandsk invasjon alltid vært en faktor i afrikansk liv. Derfor har afrikansk åndelighet alltid vært like mye en form for motstand som en form for religiøsitet. For eksempel sier shillukenes (Sudan) skapelsesmyte at Gud (Juok) skapte folk av jord, og at det ble brukt hvit leire for hvite folk, brun jord for arabere, og det mest fruktbare sorte jordsmonnet fra Nilen for afrikanere. Vel, jeg synes Juok høres ut som en Gud for svart bevissthet! Også i diasporaen har afrikanske åndelige rom (Candomblé, Santeria, Oyotunji Village) utviklet seg til å bli rom for strategisk motstand mot forfølgelse og misbruk, like mye som de er rom for hellig tilhørighet (og dette er ikke gjensidig utelukkende, fordi, som jeg forklarte tidligere - åndelighet og visdom er nesten synonymer).

Den er den definitive samlingen av afrikansk historie

Afrikansk åndelighet er den største ressursen for dem som søker kunnskap om afrikansk historie. Tross alt er afrikansk historie fra tiden før den tragiske koloniseringen stort sett muntlig, og den eksisterende beholdningen av muntlig historie er for det meste åndelig. Ritualer er derfor ikke bare uttrykk for åndelighet, men også for historie. Gudebilder er ikke bare gudommelige energier, men også filosofiske representasjoner. Hver guddom er en beskrivelse av et begrep. Shango, for eksempel, den åndelige legemliggjøringen av torden, er også en historisk forståelse av en afrikansk filosofi om sosial rettferdighet. Oya, gud for tornadoer og beskyttelse av kvinner, gir en forståelse av hvordan feminisme ble sett på i det antikke Afrika.

Og hvis du vil vite hvordan det å elske seg selv ble praktisert i det historiske Afrika, les om Oshun (dette er forresten grunnen til at Oshun er blitt spesielt populær i det siste, siden konseptet med å elske seg selv har blitt en trend – på godt og vondt, må jeg tilføye).

I motsetning til organiserte religioner, som dogmatisk forsterker ideer om synd og skam, er ikke afrikanske trossystemer dogmatiske

Det var det. Selvfølgelig er det mye mer som kan sies om afrikansk åndelighet. Jeg har skrevet om hekseri, yoruba-religion i USA, mine egne religiøse røtter, og så er det selvfølgelig også en hel del kilder både on- og offline.

La meg også få legge til at det er likheter mellom afrikansk åndelighet og andre religioner, det ser man for eksempel ved at tabuer er fremtredende. Og fordi jeg alltid velger den vitenskapelige tilnærmingen når den er tilgjengelig, må jeg også anvende et kritisk blikk på elementer i afrikansk åndelig liv, slik jeg gjør ved andre former for religion. Men den åndelige verden er ikke en verden som kan forstås kun vitenskapelig, det er nettopp det som gjør den så vakker. Likevel,­ å overse en vitenskapelig tilnærming må være et bevisst valg om å feire myter og sjelsliv. Sist, men ikke minst, fordi historien om den i stor grad er muntlig, er afrikansk mytologi formbar. Så alt her er min tolkning, basert på en kombinasjon av lesninger, og er ikke nødvendigvis identisk med andres gjengivelser.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss?” Ta kontakt med redaksjonen her: redaksjonen@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Sunday Adedeji/Afrika.no

Modig arkitektur fra Afrika:

Å bygge det vakre for de fattige

Den visjonære arkitekten Kunlé Adeyemi (41) fra Nigeria er en av dem som baner vei for nye muligheter i verdens utviklingsbyer. Befolkningsvekst, klimaendringer, mer vann og kamp om plassen krever gode ideer. – Alle har rett til skjønnhet, sier han.

Foto: Film fra Sør

Nigeriansk filmfest:

Nollywood i fokus i Oslo

Nigeriansk film skal i år være i fokus for aller første gang på Oslos største filmfestival, Film fra Sør. Det er på tide. Og det er en bred presentasjon av nigeriansk film det er lagt opp til, med filmer, regissørbesøk og debatter.

Foto: Guri C Wiggen

Ms Afropolitan:

Afropolitt og svart radikal feminist

Minna Salamis modige stemme gjør henne synlig. Hun kaller seg svart feminist. Men ordene hennes treffer alle som ønsker å ta avstand fra de rådende holdningene i et patriarkalsk samfunn preget av sexisme, rasisme og ekskludering av alle som ikke ”er like”.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe