Afrika.no Meny
Afrikansk Nobelpris-kandidat:

- Jeg har de samme erfaringene som urbefolkning fra hele verden

Foto: Julie Messel

Den kenyanske forfatteren og litteraturprofessoren Ngugi Wa Thiong'o i samtale med Grace Mutandwa fra Pen Zimbabwe under Litteraturfestivalen på Lillehammer. Foto: Julie Messel

Alle sine litterære verk hadde han skrevet på engelsk. Først da han ble fengslet for sin litterære produksjon i sitt eget hjemland, fant den prisbelønte kenyanske forfatteren og litteraturprofessoren Ngugu wa Thiong'o tilbake til sitt eget morsmål.­

- Fengselscellen ble en døråpner til mitt eget språk, sier han.

Ngugi wa Thiong'o snakker for en forsamling på Lillehammer Hotel, i regi av Pen International under Litteraturfestivalen i Lillehammer. Salen er full av internasjonale forskere, fans, og begeistrete lesere. Fremfor alt er det mange internasjonale forfattere til stede, forfattere som i likhet med Ngugi lever i eksil.

Stjerneforfatter

Ngugi wa Thiong'o, som i flere år nå har vært trukket frem som en svært aktuell kandidat til Nobelprisen i litteratur, er født i 1938 i Kamirithu i Kenya, i det daværende Britisk Øst-Afrika. Det britiske protektoratet, som dekket mesteparten av dagens Kenya, ble opprettet i 1905 og var preget av britiske immigranter. Her bodde Ngugi med foreldre og søsken. Han er utdannet fra The Alliance High School, som ble åpnet i 1926 som den første skolen i Kenya som tilbød videregående utdanning til afrikanere. Deretter studerte han ved Makerere-universitetet i Kampala i Uganda og Universitetet i Leeds, og ble ansatt som professor ved Universitetet i Nairobi.

Ngugi har gjennom hele sitt forfatterskap kjempet for kulturell og intellektuell frihet. I romanen The River Between (norsk utgave: Elven som skiller) skisserer han ulike måter å håndtere kolonialismen på, fra omfavnelse til motstand. Alle måter har sin pris, viser han.

50 år med «A Grain of Wheat»

Ngugis litterære produksjon består av romaner, noveller, teaterstykker og essays. Frem til slutten av 70-tallet skrev han altså på engelsk. Hans morsmål er gikuyu, men det offisielle språket i det kolonialiserte Øst-Afrika var engelsk.

Hans mest kjente roman er A Grain of Wheat fra 1967. Den feirer altså 50 år i år. Romanen er oversatt til mange språk, og har fått navnet Hvetekornet på norsk. Romanen skildrer livet i Kenya før uavhengigheten, gjennom hovedpersonen Mugo.

En ting er å måtte flykte fra sitt hjemland fysisk. En annen ting er det jeg opplevde som ung - å bli fratatt språket mitt

I 1977 ble Ngugis teaterstykke Ngaahika Ndeenda (I Will Marry When I Want) oppført. Teaterstykket var politisk, og fikk kenyanske myndigheter til å se rødt. Ngugi ble fengslet. Etter at han slapp ut av fengsel, flyktet han til USA. I dag arbeider han som professor i engelsk og litteraturvitenskap og er direktør ved International Center for Writing and Translation ved Universitetet i California, Irvine. Nå i mai 2017 ble han tildelt æresdiplom ved Yale-universitetet for å «bryte ned barrierer, og vise oss litteraturens evne til å endre verden og bidra til en mer rettferdig verden, og for å hjelpe oss å dekolonialisere våre sinn og åpne dem opp for nye ideer.»

Livet i eksil

Ngugi var i Lillehammer for å snakke om livet som forfatter i eksil, om erfaringene knyttet til at konsekvensene av å ytre sine meninger er flukt. Han åpnet Pen Internationals kampanje Make Space, som er en møteplass for aktivister, nettverk og ikke minst forfattere fra hele verden, som jobber for å tilby forfattere på flukt trygghet og beskyttelse.

Ngugi Wa Thiong'o har selv måttet flykte fra sitt hjemland Kenya til USA for frihet og sikkerhet.

På mine reiser til Nord-Norge, til Auckland i New Zealand, til Barcelona og i Nord-Amerika møter jeg ofte mennesker som har samme erfaring som meg

- Men en ting er å måtte flykte fra sitt hjemland fysisk. En annen ting er det jeg opplevde som ung. Å bli fratatt språket mitt, sier han. - Å bli ydmyket, slik vi ble, nektet å bruke vår opprinnelige måte å kommunisere på. Under påskudd av at det var til vårt eget beste, ble vi frarøvet språket vårt. Det var et ran som jeg ikke fullt ut forsto før jeg satt fengslet og fant tilbake til mitt morsmål. Det var først gjennom at jeg fant tilbake til mitt språk, at min forbindelse med mitt eget land ble gjenopprettet.  

Det er en opplevelse han ikke er alene om, kan den populære forfatteren fortelle:

Urbefolkning over hele verden

-På mine reiser til Nord-Norge, til Auckland i New Zealand, til Barcelona og i Nord-Amerika møter jeg ofte mennesker som har den samme erfaringen knyttet til dette. Når jeg snakker om undertrykkelse, om opplevelser av ydmykelse, om det å bli frarøvet et språk, er reaksjonene over hele verden de samme: Hvordan kan du vite så mye om oss? Publikum spør: Har han vært i Tromsø før? Har han vært i Auckland og forsket på maoriene, har han bodd i Barcelona?

- Men jeg snakket aldri om dem. Jeg snakket aldri om samene, jeg snakket ikke om maoriene, eller om amerikansk urbefolkning. Jeg snakket om meg, om mine erfaringer og opplevelser. Men de er det samme. Vi ble fratatt vårt eget språk. Ydmyket og frarøvet vårt første språk, sier Ngugi.

- Livet i eksil er imidlertid ikke alltid en dårlig ting. Det gir rom til å se historien sin og livet sitt på avstand. Det knytter nye kontakter, og gir fantastiske møter som dette, sier Ngugi og skuer utover salen på Lillehammer Hotel, full av forfattere i eksil, og sendte med det en varm tanke til det fellesskap som finnes mellom forfattere og journalister, over hele verden, som flykter av samvittighetsgrunner.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss?” Ta kontakt med redaksjonen her: redaksjonen@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Jacky Naegelen/Reuters/NTB-Scanpix

Bokanmeldelse:

Afrika på afrikanernes premisser

Senegals mestselgende bok i 2016 var essayet «Afrotopia» av Felwine Sarr, en bok som kritiserer både Afrikas etteraping av Europa og Europas diskursive hegemoni om Afrika.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe