Afrika.no Meny
Mali:

Økende motstand mot kjønnslemlestelse

Foto: Guri C. Wiggen

Divisjonssjef Yussuf Bagayoko i Malis nasjonale program mot kjønnslemlestelse arbeider for et landsomfattende forbud mot praksisen. Foto: Guri C. Wiggen

I Mali er kjønnslemlestelse et stort helseproblem. Men stadig flere i landet vil ha slutt på denne skikken, som lenge har gjemt seg bak hellige skrifter. 

Mange tror at omskjæring er et ønske fra profeten Mohammed. Vi forteller våre motstandere at Mohammeds fire døtre aldri ble utsatt for dette, sier Yussuf Bagayoko i Malis nasjonale program mot kjønnslemlestelse (Programme National de la Lutte contre l’Excision – PNLE).

Bagayoko, som er divisjonssjef i det nasjonale programmet, mener den utbredte oppfatningen om at kjønnslemlestelse er forbundet med Islams hellige skrifter er uttrykk for ren uvitenhet. - Det står ikke skrevet noe om dette i Koranen, og det har i utgangspunktet ingenting med religion å gjøre, sier han. -Dette er en kulturell praksis. Og det er et alvorlig problem i landet vårt.

Vi arbeider med politikere for å få et forbud mot kjønnslemlestelse. Det første forslaget om en nasjonal lovendring ble lagt fram i 2014

Men kjønnslemlestelse et ikke lenger et tabubelagt tema. Det arbeides på grasrotnivå i over tusen landsbyer, og det nasjonale programmet er sterkt involvert i arbeidet. Statistikken kan tyde på at arbeidet til en viss grad lykkes: Av jenter og kvinner i alderen 15 – 49 år er hele 91 prosent blitt omskåret, mens andelen jenter i alderen 0-14 år som er omskåret 69 prosent, forteller Bagayoko.

Vil ha forbud

PNLE arbeider på flere nivåer.

-Vi arbeider med politikere for å få et forbud mot kjønnslemlestelse. Det første forslaget om en nasjonal lovendring ble lagt fram i 2014. Samtidig arbeider vi med å få landsbyledere til å slutte seg til en forpliktende avtale, en offentlig konvensjon, hvor de lokale myndighetene forbyr omskjæring i sitt område. Ved utgangen av 2015 hadde 1087 landsbyer forpliktet seg til å slutte med omskjæring, forteller Bagayoko.

 - Men det tar minst to år fra landsbyen forplikter seg, til det blir slutt på praksisen, og det kan likevel foregå i det skjulte. Det er en seiglivet kamp, sier Bagayoko.

Foto: Guri C. Wiggen

- Mange tror at kvinner som er omskåret ikke kjenner til orgasmen, men det er ikke helt riktig, sier sosiologen og forfatteren Fatoumata Keita, som har skrevet både fagbøker og en roman om kjønnslemlestelse. Foto: Guri C. Wiggen

Kontroll av kvinners seksualmoral

Skikken opprettholdes av begge kjønn, og den har lenge «gjemt seg» bak religiøse motiver som bygger på skam, dydighet og avholdenhet. Mange menn ser skadevirkningene, mens andre vil at skikken skal opprettholdes. Men det blir stadig vanskeligere å bruke religion som argument.

-Kjønnslemlestelse handler mye om et forsøk på å kontrollere kvinners seksualitet, sier den prisbelønte sosiologen og forfatteren Fatoumata Keita. Hun er en ledende skikkelse i kampen mot omskjæring i Mali, og har bidratt til at tabuene som omgir emnet blir svekket, blant annet gjennom romanen "Sous Fer" fra 2015. - Det er tradisjonens makt som opprettholder omskjæring av kvinner, og den kulturen står i sentrum av våre liv, sier hun.

En partner som lytter kan forminske smertene til et visst nivå

En ung jente har ingen mulighet til å si nei dersom familien virkelig vil at hun skal gjennomgå dette, det skjer jo i så ung alder, mener Keita. Men samtidig avhenger det også av hva ektemannen ønsker, og det kan variere.  Hvis han har utdanning eller tilgang til informasjon på internett, for eksempel, kan det tenkes at  han har et annet syn enn sine foreldre.

- Men dessverre er det ofte mer fokus på tradisjon enn på barns rett til å uttale seg. Det er kulturen som må endres. God informasjon og utdanning kan endre dette på sikt.  Og solidaritet mellom kvinner i forskjellige aldersgrupper må styrkes, slik at dette bare ikke går i
arv, sier hun.

En partner som lytter

Selve inngrepet er ofte svært smertefullt, og kan føre til skader, i verste fall livstruende. Å være omskåret kan også innebære livslange smerter. Men smertene er ikke systematiske eller kontinuerlige, slik noen tror, framhever Keita.

- Det finnes kvinner som ikke opplever noen smerte, mens andre føler smerte under seksualakten. Det gjør at man kan bli redd for å ha sex – det har jeg selv opplevd, sier Fatoumata Keita. - Men en partner som lytter kan forminske smertene til et visst nivå. 

At omskårede kvinner ikke kjenner til orgasmen er ikke helt riktig, forteller hun.

- Det kan ta lenger tid, og det kan være vanskelig å oppnå for noen. Men igjen - en god partner utgjør forskjellen, og det er viktig å snakke sammen. Menn er også ofre for kulturen og det er ikke mannens skyld,  selv om det selvsagt også finnes menn som er brutale, sier Fatoumata Keita, som har fått mye oppmerksomhet både for sine fagbøker og nå for sin nye roman, som belyser kjønnslemlestelse i en sosial og kulturell kontekst.

Kjønnslemlestelse foregår i 29 land, de fleste av dem i Afrika. Skikken er forbudt i de fleste land. I Mali, som i flere andre afrikanske land, er det store regionale og etniske forskjeller.

-I Timbuktu og nordområdene praktiseres det ikke, verken blant tuareger, arabere eller sorayene, forklarer Yussuf Bagayoko fra PNLE.  Men skikken er utbredt blant bambara-folket lengst sør, og blant fulaniene og dogón-folket.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss?” Ta kontakt med redaksjonen her: redaksjonen@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Ole Johan Moe

Kommentar:

Nye muligheter i Vest-Sahara-konflikten

30. januar ble Marokko gjenopptatt som medlem av Den afrikanske union (AU). Det skaper både økt politisk press og nye muligheter til å finne en diplomatisk løsning på den fastlåste konflikten om Vest-Sahara.

Foto: NTB Scanpix/AFP/WPF/Andre Vornic

Kommentar:

Sult med bismak i Sahel

24. februar arrangerer Utenriksdepartementet en giverlandskonferanse for Sahel-landene rundt Tsjad-sjøen. Målsetningen er å øke oppslutningen om kampen mot terror og kampen mot sulten i landene rundt Tsjad-sjøen; Niger, Nigeria, Kamerun og Tsjad.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe