Afrika.no Meny

I dag åpner rettssaken mot den tidligere barnesoldaten, senere LRA-lederen Dominic Ongwen i Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Vi har møtt noen av de mange som har blitt påført arr for livet under LRAs herjinger i Nord-Uganda.

Om du reiser til Nord-Uganda i dag, er det lite som vitner om borgerkrigen som herjet i to tiår. I byen Lira er det økt optimisme, etter at handel og forretningsvirksomhet har begynt å blomstre opp. Siden 2008 har Joseph Kony og hans menn holdt seg unna Uganda. De har i stedet beveget seg inn i grenseområdene mellom Den sentralafrikanske republikk og Kongo-Kinshasa (Den demokratiske republikken Kongo).  

Men om man dukker ned under overflaten er traumene fra borgerkrigen fortsatt synlige. For minnene er fremdeles sterke. Nærmere 2 millioner mennesker ble drevet på flukt, rundt 100.000 ble drept og mer enn 60.000 barn ble kidnappet i løpet av de årene Herrens Motstandshær (Lord´s Resistance Army - LRA) herjet i området. LRA er en opprørshær og kristen kultbevegelse bygd opp rundt lederen Joseph Kony, som ble tillagt magiske evner.

Mange av dem som har vært bortført sliter med tunge psykiske traumer etter tortur, og etter å ha blitt tvunget til å drepe. 

- Jeg tar meg av de fire brødrene mine fordi foreldrene våre ble bortført av LRA. Da de kom tilbake, brøt de sammen mentalt, og de har sluttet å ta seg av oss, forteller 16 år gamle Winston Owiny Charles.

Winston måtte slutte på skolen da han var 14, fordi familien ikke hadde råd til skolepengene.

- Brødrene mine og jeg overlever gjennom å dyrke jorda. Min drøm er å få komme tilbake på skolen igjen og utdanne meg til jurist. Jeg ønsker å jobbe for en mer rettferdig verden. Og så håper jeg at min familie kan bli lykkelig igjen, sier han.

- Jeg tar meg av de fire brødrene mine fordi foreldrene våre ble bortført av LRA. Da de kom tilbake, brøt de sammen mentalt, og de har sluttet å ta seg av oss, sier 16 år gamle Winston Owiny Charles (til høyre). - Brødrene mine og jeg overlever gjennom å dyrke jorda. Min drøm er å få gå tilbake til skolen og utdanne meg til jurist. Jeg ønsker å jobbe for en mer rettferdig verden. Og så håper jeg at min familie kan bli lykkelig igjen.

Se galleri

Ingen vet hva som skjedde med faren til Winston da han var fange hos LRA. Han har sluttet å snakke, og det har ikke vært mulig å få kontakt med ham siden han kom hjem.

Se galleri

Kidnappet som seksåring

En annen av dem som aldri kommer til å glemme LRA er 19 år gamle Nyero Bosco. Da han var seks år gammel ble han bortført og utsatt for handlinger ingen barn skal måtte gå gjennom.

- De drepte en av vennene mine, og da begynte jeg å gråte. Da sa soldatene at hvis jeg ikke sluttet å gråte, ville de drepe meg og. Etter det var jeg stille og gjorde det de kommanderte meg til, forteller Bosco.

Deretter begynte LRA å gi seksåringen våpentrening.

- Jeg klarte knapt å løfte pistolen. De tvang meg til å drepe andre mennesker og etterhvert begynte jeg å føle meg sterk, forteller han.

Etterhvert som dagene gikk, ble minnene fra hans tidligere liv fjernere. Lederne i LRA begynte gradvis å teste grensene hans.

- De testet hvor følelsesløse vi kunne være. En test var å spise et måltid ved siden av et råtnende lik. Andre tester gikk ut på å utføre ulike drapshandlinger. Når vi klarte å gjennomføre, fikk vi skryt og en klapp på skulderen, forteller Bosco.

- Det hender at noen sier: -Du er en av folkene fra bushen, du er den typen menneske som kan drepe andre. Det kan komme mange slike vonde ord, sier Nyero Bosco, som ble kidnappet som seksåring og tvunget til å drepe. - Men vi er nødt til å leve videre sammen, så det er best å ikke bry seg om sånne kommentarer. Jeg kan tilgi dem, fordi jeg vet at Gud kan gjøre noe godt for andre mennesker. Jeg vet at Gud ikke vil forlate meg nå, slik som det var da jeg var i bushen.

Se galleri

I dag er Bosco en fri mann. Etter over tre år som barnesoldat klarte han å unnslippe under en skuddveksling med regjeringshæren.

- Vi angrep regjeringssoldatene fordi vi trengte uniformene deres. Da angrepet startet ble jeg skutt med en gang. Etter det klarte jeg å komme meg unna, forteller han.

- Jeg føler at jeg nå har fått livet tilbake som gave. Nå går jeg på skole. Det var en drøm som gikk i oppfyllelse. Jeg håper å kunne utdanne meg innen helse, så jeg kan hjelpe andre som er i en vanskelig situasjon, sier Nyero Bosco.

Se galleri

En gave til kommandanten

Mens guttene ble soldater, ble jentene brukt som sexslaver for kommandantene. En kommandant kunne ha 50-60 "koner". Sarah var en slik kone, etter at hun ble kidnappet da hun var 15 år gammel og bodde på et internat:

– En natt våknet jeg opp av at jeg hørte at noen ropte. Inn kom opprørerne. Vi var 50 ungdommer på skolen. Vi ble bundet sammen i en rekke og kommandert til å gå til Gulu (omtrent 120 km fra Lira). Det tok en natt og en dag. Vi ble slått med stokker hele tida, og tvunget til å bære veldig tungt. Etterpå ble jeg gitt til en av kommandantene, forteller Sarah.

- Kony har magiske krefter. Han kunne se inn i fremtiden. Det er derfor han ikke har blitt fanget ennå, sier Sarah. Hun var fange hos LRA i ti år og fødte to barn i fangenskap. - Kony fortalte oss historier om hva som ville skje før det faktisk skjedde. For eksempel: Da det ble kom melding om at regjeringssoldatene nærmet seg, fortalte han at de ville bli stoppet av ebola. Og det skjedde.

Se galleri

Minnene fra tida i fangenskap kommer stadig tilbake i drømmene hennes.

- I de ti årene jeg var bortført av LRA ble jeg kontrollert hvert eneste minutt på døgnet. Jeg ble tvunget til å gjøre de mest avskyelige handlinger, og jeg fikk to barn med kommandanten som jeg var blitt gitt til.

I dag er Sarah 35 år og har flyttet tilbake til landsbyen hvor hun vokste opp. I tilsynelatende  idylliske omgivelser livnærer hun seg gjennom jordbruk sammen med sin søster. Men det er ingen i landsbyen som ikke har mistet familiemedlemmer eller bekjente i konflikten, og hun opplever at mange i nabolaget er fiendtlige mot henne.

Fra barnesoldat til overgriper

Dominic Ongwen ble selv bortført av LRA da han var ni år gammel. Han ble barnesoldat, men i motsetning til andre barnesoldater steg han raskt i gradene og endte som en av lederne i LRA. I 2015 overga han seg i Den sentralafrikanske republikk, og har siden sittet i varetekt i Nederland i påvente av rettssaken.

Ongwen er tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, og tiltalen omfatter drap, plyndring og slavehold.

Blant de over 70 tiltalepunktene er brutale angrep på flyktningleire i Nord-Uganda i 2004 og 2005, hvor flere hundre mennesker ble bortført eller drept. Hvis han blir funnet skyldig, kan han bli dømt til et liv i fengsel.

Det er ventet at Ongwens forsvarere vil legge vekt på at han selv er et offer og har gjennomgått de samme prøvelsene som andre barnesoldater.

Ongwen er den eneste av LRA-lederne som er blitt tiltalt av ICC. Joseph Kony, den beryktede øverste lederen, har ingen klart å pågripe, og de andre lederne som ICC opprinnelig siktet er døde.

Dominic Ongwen, barnesoldaten som ble LRA-leder, under et forberedende møte i Den internasjonale straffedomstolen (ICC)

Se galleri

Store følelsesmessige skader

Jane Ekayu er leder for organisasjonen Children of Peace Uganda og har lang erfaring med å jobbe som samtaleterapeut for barnesoldater. Hun forteller om mennesker med store følelsesmessige skader.

- De som har blitt tvunget til å gjennomføre drap eller er blitt seksuelt misbrukt, regnes som en høyrisikogruppe. Noen barn er blitt så indoktrinert med vold at de har blitt følelsesløse, sier hun.- En gutt fortalte meg at han hadde drept 57 personer, og at han ikke følte noe. 

Å isolere barna var en bevisst strategi. Mange av barnesoldatene ble tvunget til å drepe sine egne foreldre. De sliter med tunge psykiske traumer etter tortur, og etter å ha blitt tvunget til å drepe. 

Det er viktig å gi ekstra oppmerksomhet til denne gruppen, mener Ekayu. - Man må hjelpe dem til å bearbeide traumene, slik at man får fram igjen mennesket i barnet. Hvis ikke er sannsynligheten stor for at dette barnet kan drepe et annet menneske uten å ha skyldfølelse, sier hun.

- De sliter med tunge traumer, sier Jane Ekayu, grunnlegger av og leder for organisasjonen Children of Peace. Hun har lang erfaring fra terapeutisk arbeid med tidligere barnesoldater.

Se galleri

Vanskelig å komme hjem

I tillegg til fysiske og psykiske vansker opplever de som har vendt tilbake fra LRA-fangenskap en omfattende diskriminering. I lokalsamfunnet forbindes de ofte med handlingene de ble tvunget til å gjennomføre. Budskapet om tilgivelse og forsoning er blitt forkynt til partene etter konflikten, men likevel lider disse barna mer enn noen gang.

- Verken lokalsamfunnet, Ugandas myndigheter eller det internasjonale samfunnet beskyttet disse barna mot å bli bortført. Og da de kom tilbake, ble de sviktet på nytt, sier Jane Ekayu.

Situasjonen for barna som ble født i fangenskap av unge mødre er også svært vanskelig. 

- De får skylden for det fedrene deres har gjort. Men det er jo ingen som velger sine foreldre. Hvis ikke denne generasjonen blir tatt vare på, kan vi lett stå overfor en ny katastrofe i Uganda, sier Ekayu.

Omstridt amnesti

Å vende tilbake har altså vist seg å være vanskelig for mange. Flere hjemvendte har uttalt at de ønsker at de hadde dødd i krigen. Samfunnet de drømte om å vende tilbake til, har sviktet dem.

Odongo Denish (21) overlevde en massakre i Barlonyo-leiren, hvor mer enn 300 internt fordrevne ble drept av LRA. Han reddet seg ut av en brennende hytte, av samme type som den han står foran her. - Soldatene kommanderte alle til å gå inn i hyttene. Om vi forsøkte å rømme, ville vi bli skutt, sa de. Da de tente på hytta jeg var fanget i, løp jeg ut. Soldatene skjøt mot meg, men jeg ble ikke truffet. Den natta mistet jeg mange av vennene mine og hele familien min, sier han.

Se galleri

Krigen har også ført til konflikter om eiendom. Uganda er et svært fruktbart land, der nærmere 80 prosent av befolkningen er sysselsatt innen jordbruk. Man er avhengig av jord for å overleve. Dette går spesielt utover de krigsrammede barna. For barna som ble født i fangenskap har det vist seg vanskelig å arve jord, siden fedrene deres er eller var opprørsledere som hadde forlatt samfunnet. Uten utdanning og eiendom er de en sårbar gruppe.

For å svekke opprørsbevegelsen og skape forsoning har Uganda gitt amnesti til mer enn 13.000 tidligere opprørssoldater, og mange av de tidligere barnesoldatene har blitt konfrontert med å måtte møte sine kidnappere som frie menn etter amnestiet.

Det er vanskelig for mange å forstå hvorfor så mange går fri, og bare Dominic Ongwen blir stilt for retten. Freden er fortsatt skjør i Nord-Uganda.

Winston (til høyre i blå t-skjorte) tar seg av hele familien sin. Foreldrene var fanger hos LRA, og brøt sammen mentalt da de kom hjem. Faren (i midten) har det ikke vært mulig å få kontakt med siden han kom hjem.

Se galleri

Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss?” Ta kontakt med redaksjonen her: redaksjonen@afrika.no



Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe