Afrika.no Meny
Det ulmer i Zimbabwe:

Kjempedemonstrasjon i Harare

Foto: NewsDay

Mange i Zimbabwe er lei av å vente, og lei av å høre at alle problemene i landet skyldes vesten. Foto: NewsDay

Det har lenge ulmet under overflaten i Zimbabwe. En økonomi i ruiner, 15 milliarder dollar som er ”forsvunnet” fra statsbudsjettet og tusener av studenter som må droppe ut av universiteter fordi de ikke har råd til å betale skyhøye skolepenger. 14. april fikk folket nok og tusener tok til gatene for å kreve Mugabes avgang.

Fjoråret var et bratt år for Zimbabwe, og 2016 ser ikke ut til å bli noe bedre. Løfter fra regimet om at landets ressurser skal tilfalle folket har ikke materialisert seg. 2,2 millioner nye jobber har blitt lovet, men i stedet ble over 30.000 statsansatte sagt opp i perioden juli til september i fjor. Det er ikke ”Africa rising”, men snarere en økning i fattigdom og høyere utgifter til skole, helse og mat som er realiteten for zimbabwere flest.

Fest, kake, tørke

Tidligere i år ble presidenten 92 år, noe som ble feiret med kake og fest til en prislapp på 800.000 dollar. Festen ble avholdt i et område som har vært hardt rammet av tørke og påfølgende dårlig matsikkerhet. På toppen av dette ble lokalbefolkningen i det tørkerammede området bedt om å betale 1 dollar hver for å bidra til bursdagsfesten. Korrupsjon brer om seg på alle nivåer, og nylig ble det avslørt at 15 milliarder dollar fra diamantindustrien er ”forsvunnet”. Mugabe har anklaget gruveindustrien for å stjele disse midlene, men svært mange tror at regjeringspartiet er godt kjent med praksisen og også tilrettelegger for at disse pengene kan forsvinne ut av landet.

Den elendige økonomien har ført til en massiv utvandring og hjerneflukt fra Zimbabwe, hovedsakelig til nabolandet Sør-Afrika. Zimbabwe var lenge stolt over å ha den høyeste lese-og skriveferdigheten på kontinentet med rundt 97 prosent. Primærutdanningen var inntil nylig svært god, men ettersom mange lærere ikke har fått betalt, har det ført til stor emigrasjon. Det samme gjelder for sykepleiere, leger og advokater. Resultatet er dårligere velferd og en rettsstat som forvitrer.

Mugabe var nylig i Kina og har uttalt at han er inspirert av sensuren og forbudet mot sosiale medier som eksisterer der.

Menneskerettighetssituasjonen har også forverret seg de siste årene. Enhver kritisk stemme og ethvert tegn til opprør blir slått ned på. Studentdemonstrasjoner mot økte skolepenger og dårlige boforhold på campus blir møtt med vold, trusler og fengsel. 9. mars i fjor ble journalisten og aktivisten Itai Dzamara bortført, og har ikke blitt sett siden. Dzamara hadde lenge protestert foran parlamentet med krav om at Mugabe må gå. Dessverre ble han offer for regimets brutalitet.

Mange har fått nok

Selv om bortførelsen av Dzamara og andre aktivister sender et signal til befolkningen om å holde seg i ro, ser det ut til at mange nå har fått nok. Gårsdagens demonstrasjon i hovedstaden Harare tiltrakk seg så mye mennesker at det blir umulig for regimet å overse dem. Ettersom opposisjonsleder Morgan Tsvangirai ledet demonstrasjonen, ble det også vanskelig for politiet å utføre vold mot demonstrantene, siden det ville ført til massiv internasjonal kritikk. Tvsangirai gjorde det også klart at denne demonstrasjonen bare er starten. Fremover vil det bli flere demonstrasjoner i de store byene i Zimbabwe.

Det blir interessant å se hvordan regimet svarer på dette opprøret. Mugabe var nylig i Kina og har uttalt at han er inspirert av sensuren og forbudet mot sosiale medier som eksisterer der. Foreløpig er sosiale medier en nisje hvor folk har kunnet uttrykke frustrasjon, og myndighetene har ikke hatt kapasitet til å overvåke dem. Men nå som det nærmer seg valget i 2018, er det ventet at det demokratiske rommet blir mindre og at regjeringspartiet Zanu-PF vil finne måter å undertrykke den økende frustrasjonen på.

Svaret fra Zanu-PF på kravene fra demonstrasjonen var som vanlig at det er sanksjoner fra vesten som er problemet, ikke dårlig styring og korrupsjon. Dette har partiet sagt i mange år, men flere og flere innser at det trengs et politisk skifte i landet. Folk er rett og slett  lei av å vente, og lei av å høre at alle problemene i landet skyldes vesten.

Foto: NewsDay

Opposisjonen lover flere massedemonstrasjoner i Zimbabwes storbyer framover. Foto: NewsDay

Det blir interessant å se hvordan regimet svarer på dette opprøret.
Mugabe var nylig i Kina og har uttalt at han er inspirert av sensuren og
forbudet mot sosiale medier som eksisterer der. Foreløpig er sosiale
medier en nisje hvor folk har kunnet uttrykke frustrasjon, og
myndighetene har ikke hatt kapasitet til å overvåke dem. Men nå som det
nærmer seg valget i 2018, er det ventet at det demokratiske rommet blir
mindre og at regjeringspartiet Zanu-PF vil finne måter å undertrykke den
økende frustrasjonen på.

Svaret fra Zanu-PF på kravene fra demonstrasjonen var som vanlig at
det er sanksjoner fra vesten som er problemet, ikke dårlig styring og
korrupsjon. Dette har partiet sagt i mange år, men flere og flere innser
at det trengs et politisk skifte i landet. Folk er rett og slett  lei
av å vente, og lei av å høre at alle problemene i landet skyldes vesten.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss?” Ta kontakt med redaksjonen her: redaksjonen@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Ole Johan Moe

Kommentar:

Nye muligheter i Vest-Sahara-konflikten

30. januar ble Marokko gjenopptatt som medlem av Den afrikanske union (AU). Det skaper både økt politisk press og nye muligheter til å finne en diplomatisk løsning på den fastlåste konflikten om Vest-Sahara.

Foto: UN Photo/ilyas Ahmed/Flickr

Kommentar:

Optimistisk skifte i Somalia

Valget i Somalia ser ut til å være en fortsettelse av bølgen av politiske overraskelser som mange land har opplevd den siste tida. 8. februar ble Mohamed Abdullahi Farmaajo valgt til president - noe ingen somaliske politiske analytikere hadde spådd.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe