Afrika.no Meny
Angola:

Lange fengselsdommer for 17 politiske aktivister

Foto: NTB-Scanpix-Reuters

Domingos da Cruz, en av de 17 aktivistene, fotografert i retten under kunngjøringen av dommen 28. mars. Foto: NTB-Scanpix-Reuters

17 aktivister i Angola ble denne uka idømt fengselsstraffer på to til over åtte år. Deres forbrytelse? Å ha organisert møter hvor politikk, styresett og ikke minst et ønske om avskjed med Jose Eduardo dos Santos, Angolas president i over 37 år, ble diskutert.

Mandagens fengsling er den siste i en rekke episoder som tydeliggjør det avgrensede handlingsrommet som Angolas annerledestenkere står overfor. Dommen gjør det klart at dos Santos og hans nærmeste ikke akter å møte landets økende økonomiske og sosiale problemer med mer åpenhet og demokrati.

Kritikk faller ikke i god jord hos det angolanske regimet, uavhengig om den kommer fra det internasjonale samfunnet eller fra egne borgere. Innblanding utenfra i interne forhold blir avfeid som utenlandsk konspirasjon. Regjeringspartiet MPLA er flittig i bruken av vonde minner fra borgerkrigen som skremselspropaganda for å oppfordre angolanere til å velge samhold og patriotisme over splittelse og kaos.

Lite rom

Det er likeledes lite rom for Angolas egne borgere til å stille ubehagelige spørsmål. Myndighetene truer stadig landets få uavhengige organisasjoner med strengere kontroll. En ny lov for sivilsamfunnsorganisasjoner, som ble vedtatt i fjor, representerer en betydelig inngripen i organisasjonenes daglige virke og gir lite rom for regimekritikk. Selv om pressefrihet er nedfelt i loven utøver journalister og mediehus selvsensur.

Tross den rådende realiteten for Angolas kritiske stemmer har landets politiske situasjon vist tegn til bedring siden den blodige borgerkrigen tok slutt i 2002. Ikke minst har Angola gjennomført to demokratiske valg, vurdert som frie og rettferdige av internasjonale rapportører. Lokalvalg har blitt lovet, dog aldri blitt gjennomført. Internasjonale organisasjoner, inkludert Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken, anerkjenner at Angola offentliggjør flere tall og statistikker enn noen gang før. Fra et beskjedent utgangspunkt kunne det virke som om den politiske situasjonen i Angola sakte men sikkert var på vei i riktig retning.

En vekker

Arrestasjonen av de 17 aktivistene i fjor sommer var således en vekker. Saken har fått stor oppmerksomhet også utenfor Angolas grenser, men er dessverre bare en av flere urovekkende hendelser som har funnet sted i Angola i de senere år. Fengslingen av de 17 ungdommene kom kort tid etter rettssaken mot den internasjonalt anerkjente journalisten og  menneskerettighetsaktivisten Rafael Marques i fjor vår, som førte til protester fra mange hold. Da den politiske aktivisten José Marcos Mavungo i Cabinda-enklaven ble dømt til seks års fengsel sist september fikk det mindre oppmerksomhet. Disse dommene mot enkeltaktivister må ses som en del av en større trend, hvor frittalende kritikere av det angolanske regimet blir hardt slått ned på.

De 17 politiske aktivistene gjorde noe som mange angolanere kvier seg for å gjøre, nemlig åpenlyst å kritisere landets autoritære regime. Og konsekvensene har vært alvorlige. Etter at 15 av aktivistene ble holdt i forvaring i nesten fem måneder, startet rettssaken mot aktivistene i november i fjor. Aktivistene sto tiltalt for å ha planlagt kuppforsøk mot president dos Santos.

Det var liten grunn til å tro at de 17 aktivistene ville få en rettferdig dom. Rettssystemet i Angola er i stor grad styrt av presidenten, og rettssaker som disse er mest et spill for galleriet.

Populære

Det avgjørende spørsmålet var heller hvordan president dos Santos, ikke rettssystemet, kom til å forholde seg til de 17 aktivistene. Flere av dem er populære figurer blant Luandas unge og voksende befolkning, og spekulasjonene om hva som kom til å skje med dem har vært mange. Kom president dos Santos til å gi etter for internasjonalt press, eller hadde saken allerede gått så langt at å gi seg ville bli utenkelig, for et regime som er redd for å miste ansikt? Det var til og med rykter om at de politiske fangene ville bli løslatt som del av dos Santos sjarmoffensiv i tilknytning til landets førtiårsjubileum i november.

Da dommen mot aktivistene falt denne uken ble det klart at dos Santos og hans nærmeste ikke akter å møte landets økende økonomiske og sosiale problemer med mer åpenhet og demokrati. De vanskelige økonomiske tidene ser snarere ut til å ha gjort det angolanske regimet atskillig mer paranoid. Dommen understreker regimets villighet til å ty til undertrykkelse når presset nedenfra blir for stort. 


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss?” Ta kontakt med redaksjonen her: redaksjonen@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: UN Photo/ilyas Ahmed/Flickr

Kommentar:

Optimistisk skifte i Somalia

Valget i Somalia ser ut til å være en fortsettelse av bølgen av politiske overraskelser som mange land har opplevd den siste tida. 8. februar ble Mohamed Abdullahi Farmaajo valgt til president - noe ingen somaliske politiske analytikere hadde spådd.

Foto: NTB Scanpix/AFP/WPF/Andre Vornic

Kommentar:

Sult med bismak i Sahel

24. februar arrangerer Utenriksdepartementet en giverlandskonferanse for Sahel-landene rundt Tsjad-sjøen. Målsetningen er å øke oppslutningen om kampen mot terror og kampen mot sulten i landene rundt Tsjad-sjøen; Niger, Nigeria, Kamerun og Tsjad.

Gambia:

Hvordan oppnå forsoning og rettferdighet?

Gambia, kjent som den smilende kysten i Vest-Afrika, smiler igjen, etter at tidligere president Yahya Jammeh nå har forlatt landet. Jammeh, som tok over makten i Gambia i et militærkupp i 1994, hadde hatt et jerngrep på landet i 22 år.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe