Afrika.no Meny
Demokrati

Kan Tanzanias sultne ungdommer utfordre regimet?

Foto: Marta Tveit

Valgmøte for opposisjonen før valget i Tanzania Foto: Marta Tveit

Tanzania har vært gjennom et historisk presidentvalg. For første gang hadde folket et reelt valg mellom to kandidater, og over halvparten av velgerne var under 35 år gamle. Kan den unge generasjonen på sikt utfordre et maktsystem som har vært på plass siden 1960-tallet?

Regjeringspartiet (CCM) har hatt makten siden uavhengigheten i 1961. Men etter at en lang prosess for grunnlovsreform kollapset i fjor, samlet opposisjonspartiene seg under banneret UKAWA (”Koalisjonen for folkets grunnlov”).

Det ble dramatikk da Edward Lowassa, en viktig politisk aktør, forlot CCM i fjor sommer og ble presidentkandidat for opposisjonen i stedet. Lowassa er populær, og han tok med seg en solid støttebase over til UKAWA. For første gang hadde opposisjonen en reell sjanse, og for første gang var det var vanskelig å si hva utfallet av valget ville bli.

"Bulldoseren"

Presidentvalget på fastlandet 25. oktober ble likevel til slutt vunnet av John Pombe Magufuli fra CCM. Magufuli har vært industriminister, og går under kallenavnet ”Bulldoseren”. Han ble antakelig valgt fordi han, i motsetning til mange andre CCM-kandidater, ikke blir forbundet med noen megastor offentlig korrupsjonsskandale.

Valget på Zanzibar ble annullert, en avgjørelse som er veldig omdiskutert. Det skal avholdes nytt valg på Zanzibar i mars.

Ungdommens valg

Heldigvis for CCM har partiet et veletablert og velprøvd valgkamp-maskineri, en solid velgerbase i den eldre garde og støtte fra en rekke tidligere presidenter. Samtidig måtte CCM ta seg skikkelig sammen denne gangen. Partiet har vært gjennom flere store korrupsjonsskandaler de siste årene, opposisjonen har aldri før vært så samlet og så organisert, og det var utbredt misnøye etter de mislykte forsøkene på å reformere grunnloven. På toppen av alt dette utgjorde unge velgere en betydelig trussel for regjeringspartiet, fordi mange unge ga sin støtte til Edward Lowassa og UKAWA.

Ifølge den tanzanianske avisen The Citizen var 57 prosent av de registrerte velgerne mellom 18 og 35 år. Det sterke politiske engasjementet blant ungdom gjorde at man også fryktet en del uro. Mange unge hadde et sterkt ønske om å forsikre seg om at valget gikk rettferdig for seg.

Det er altfor mange sultne, unge mennesker i Tanzania som kjemper om altfor få jobber. Makthaverne er veldig klar over den latente trusselen som ligger i dette.

Unge, frittalende politikere som Zitto Kabwe og Halima Mdee fikk mye oppmerksomhet. Musikk og show spilte en stor rolle i valgkampen. Populære unge musikere erklærte sin politiske tilhørighet, og flere musikere, slik som superstjernen "Diamond Platnumz", spilte på valgarrangementer. Sosiale medier spilte naturlig nok en større rolle enn noen gang før. Virale trender var en stor del av showet, slik som CCM´s #HapaKaziTu, hvor presidentkandidaten gjorde push-ups på scenen og umiddelbart ble en nett-sensasjon.

Dette fikk mye oppmerksomhet både lokalt og internasjonalt. Regjeringen vedtok nye, strengere medielover rett før valget. I uken etter valgdagen ble flere av opposisjonens støttespillere og medlemmer av lokale observatør-grupper arrestert på grunnlag av disse nye lovene, og de ble anklaget for å ha spredt ”falsk informasjon”.

Digitalisering og økt mobilitet

Det er vanskelig å si noe generelt om ungdom Tanzania - det er et land med bredt kulturelt mangfold og store sosiale forskjeller. I politiske kretser holdes det paniske diskusjoner om den voksende ungdomsbølgen, spesielt når det gjelder nasjonal sikkerhet. I mediene og sivilsamfunnet blir ungdom ofte fremstilt som henholdsvis bråkmakere eller samfunnsofre. Siden Lowassa var spesielt populær hos de unge, og mediene generelt er vridd i CCM´s favør, er det ikke så rart at unge ofte ble fremstilt negativt under valgkampen.

Når det snakkes om ungdom i Tanzania snakkes det også om en generasjon som man kan kalle ”den digitale generasjonen”. Det er en generasjon preget av globalisering, økt mobilitet og økt forbindelse med omverdenen. Men det er også en generasjon preget av store sosiale ulikheter og arbeidsledighet.

Ungdom kan også ses på som en fase i tradisjonelle aldersgruppe-baserte sosiale strukturer. Ungdom har lavere status, fordi man blir sett på som en ”sosial lærling” - en posisjon preget av mentorrelasjoner med eldre og av avhengighet. Et stort problem med dette er at unge mennesker sliter med å gjennnomføre overgangen fra sosialt definert ”ungdom” til sosialt definert  ”voksne”.

En mann på 35 vil vanligvis ikke bli akseptert eller behandlet som voksen hvis han ikke har anskaffet alt det som det forventes at en voksen skal ha: Jobb, jord, bil, dyr, hus, ektefelle, barn og så videre.  Men i dagens økonomi er dette vanskelig å få til for unge mennesker.

En generasjon i limbo

Og flere unge skal det bli. Ifølge det tanzanianske nasjonale statistiske byrået er halvparten av befolkningen under 17 år gamle. Denne voksende ungdomsgruppa blir en generasjon i limbo - ikke helt unge lenger, men uten mulighet til å bli hørt og behandlet som voksne. De blir dermed ofte stengt ute fra beslutningsprosesser og samfunnsområder. Diskusjonen om ungdomsbølgen blir dermed også et spørsmål om maktfordeling og om nye klasseskiller. Det er altfor mange sultne, unge mennesker i Tanzania som kjemper om så altfor få jobber.

Makthaverne i Tanzania er veldig klar over den latente trusselen som ligger i dette. Ungdommen hadde en viss politisk oppvåkning dette valget, og i årene fremover blir det spennende å se hvorvidt president Magufuli og den nye regjeringen kommer til å komme den sultne ungdommen i møte.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss?” Ta kontakt med redaksjonen her: redaksjonen@afrika.no



Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe