Afrika.no Meny
Angola

Er menneskerettigheter viktig i Angola?

Foto: Louise Redvers/IPS

På valgplakater lover president Jose dos Santos at han skal bli bedre til å fordele Angolas økonomiske rekordvekst. I virkeligheten skjer det lite. Foto: Louise Redvers/IPS Foto: Louise Redvers/IPS

Drap på fredelige demonstranter utgjør et nytt nivå av menneskerettighetsbrudd fra det angolanske regimet. Angola er Norges viktigste handelspartner i Afrika. Vil regjeringen stå ved sitt løfte om å beskytte menneskerettighetene når norske interesser står på spill?

Med henvisning til Kina skriver Bård Larsen fra Civita i Dagsavisen 28. november at «Norge står i fare for å gjøre seg økonomisk avhengig av verdens største diktatur». I lys av debatten om norske interesser og menneskerettigheter bør vi også rette blikket mot Angola.

Norske interesser

Siden Angolas brutale borgerkrig tok slutt i 2002 har landets økonomi vært blant verdens raskest voksende. Veksten er imidlertid helt avhengig av petroleumssektoren, som står for rundt 80 prosent av landets inntekter.

Landet er blitt et Klondyke for avkastningskåte olje- og gasselskaper, og Statoil er blant selskapene som tjener aller mest på Angolas oljeeventyr. Over en tredjedel av Statoils produksjon i utlandet fant sted i Angola i 2010, og samme år investerte norske selskaper tett oppunder 30 milliarder kroner i landet – et par milliarder mer enn det samlede norske bistandsbudsjettet.

Korrupt og autoritært

Frigjøringsbevegelsen MPLA gikk seirende ut av borgerkrigen, og har styrt landet med jernhånd siden. Som regjeringsparti har det tidligere kommunistiske MPLA ført en ekskluderende form for markedsøkonomi. Kombinert med et skyhøyt korrupsjonsnivå er resultatet av denne politikken en styrtrik indre krets rundt regimet, sterkt økende forskjeller og utstrakt fattigdom.

MPLA har imidlertid bevart den kommunistiske arven når det gjelder kontroll av det politiske rom. President dos Santos har sittet med makta i 34 år og er med det Afrikas lengst sittende nåværende president. I det nylig offentliggjorte statsbudsjettet økes utgiftene til politiet og militæret. Samtidig foreslås kutt til helse- og utdanningssektorene. Angolas regime tilbyr dermed sine innbyggere hverken den politiske friheten forbundet med liberale demokratier eller en økonomisk og sosial trygghet man kunne forvente av en «utviklingsstat».

Drap på aktivister

Siden 2011 har det vokst fram en liten protestbevegelse i Angola, dominert av ungdom. I mai 2012 forsvant to aktivister tilknyttet protestbevegelsen. Nylig ble det lekket et hemmelig dokument som avslørte at de to hadde blitt mishandlet, torturert og drept av Angolas sikkerhetspoliti. Ett av likene ble siden dumpet i en krokodilleinfisert elv. Avsløringen skapte sterke reaksjoner i opposisjonen, som mobiliserte til demonstrasjoner i Luanda lørdag 23. november. Myndighetene svarte med tåregass og arrestasjon av flere hundre demonstranter.

28 år gamle Manuel Hilberto «Ganga» Carvalho, en av lederne av ungdomsfløyen til CASA-CE, det nest største opposisjonspartiet i landet, ble skutt og drept av soldater i presidentgarden da han hang opp plakater om demonstrasjonen. Han var ubevæpnet, og det var en regelrett henrettelse av en ikke-voldelig aktivist som forsøkte å utøve sine grunnleggende politiske rettigheter.

President Dos Santos har ikke kommentert hendelsene. Ryktene sier at han i all hemmelighet blir operert for kreft i Spania. Men gjennom den statseide propagandamaskinen Jornal de Angola anklager myndighetene opposisjonspartiene for å spre kaos og anarki og legger all skyld for drapet av Ganga på lederne av opposisjonspartiene.

Dette er en ny situasjon for Angola. Regjeringen har lenge lykkes med å holde synlig dissens på et minimum, men forskjellige deler av det sivile samfunn ser nå ut til å finne ny solidaritet mot regjeringen. Opposisjonspartiene har uttalt at demonstrasjonene vil øke i omfang, og denne uken forlot opposisjonspartiene parlamentet i samlet tropp.

Verdier satt på prøve

Her hjemme har Høyre og Fremskrittspartiet slått fast i regjeringsplattformen at de vil bygge sin utviklingspolitikk med menneskerettigheter som en grunnpilar. Som vi har sett i tilfellet Kina, settes viktigheten av menneskerettigheter først virkelig på prøve når det er reelle norske interesser på spill. Vi mener at regjeringen har et særskilt ansvar for å gjøre sitt ytterste for at grunnleggende menneskerettigheter blir respektert i land med sterk tilstedeværelse av norsk næringsliv.

Hva blir regjeringens svar på hendelsene i Angola? Fellesrådet for Afrika forventer at Norge gjør det klart overfor Angola at slike forbrytelser mot egen befolkning ikke er akseptable. Dersom regjeringsplattformen skal tas på alvor, bør Norge stille klare krav til vår største handelspartner i Afrika om å respektere menneskerettighetene.

Innlegget sto på trykk i Dagsavisen 4. desember 2013


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: redaksjonen@afrika.no



Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe